UBRUKELIGE SPOR: Med DNA-reformen betaler ikke lenger politidistriktene for DNA-analysen selv. Sporene innen vinningskriminalitet flommer nå inn til Rettsmedisinsk institutt, men mange av dem er ubrukelige. Her sikrer avgangsstudentene Hanne Bergum og Knut-Ove Kvarme spor i en åstedsleilighet på Politihøgskolen mens justisminister Knut Storberget ser på. Storberget fikk en oppdatering om status på DNA-prosjektet da han nylig besøkte Politihøgskolen.
Foto: Erlend Aas / SCANPIX .
UBRUKELIGE SPOR: Med DNA-reformen betaler ikke lenger politidistriktene for DNA-analysen selv. Sporene innen vinningskriminalitet flommer nå inn til Rettsmedisinsk institutt, men mange av dem er ubrukelige. Her sikrer avgangsstudentene Hanne Bergum og Knut-Ove Kvarme spor i en åstedsleilighet på Politihøgskolen mens justisminister Knut Storberget ser på. Storberget fikk en oppdatering om status på DNA-prosjektet da han nylig besøkte Politihøgskolen. Foto: Erlend Aas / SCANPIX .Vis mer

Flommer over av dårlige DNA-spor

Knut Storbergets DNA-revolusjon er ikke bare en suksess.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): «Suksess» og «revolusjon» var ordene Storberget brukte da han forrige måned la fram resultatene åtte måneder ut i DNA-reformen.

 

«Tallet på innsendte prøver i sakene fra landets politidistrikt til RMI har økt fra i snitt 332 saker per måned før DNA-reformen til i snitt 776 saker per måned,» sa Storberget.

Halvparten av sporene som ble sjekket mot Kripos' DNA-registre, matchet domfelte eller siktede.

Presentasjonen kunne gi inntrykk av at halvparten av alle spor politiet nå sender til analyse ved Rettsmedisinsk institutt (RMI), fører til match, noe flere medier rapporterte videre. Faktum er at en høy andel av sporene politiet sender inn, er ubrukelige.

Høy feilprosent
I reformens første åtte måneder har politiet sendt inn rundt 800 spor innen vinningskriminalitet månedlig, langt mer enn forventet. Så langt har drøyt 70 prosent av sporene ikke vært egnet til å bli lagt inn i politiets DNA-register.

En viktig årsak er at sporene politiet har sendt inn, ikke holder høy nok kvalitet til å kunne utvikle DNA-profil. Dette betyr anslagsvis at 500-600 av sporene politiet månedlig sender inn, ikke ender i DNA-registeret til Kripos.

En «feilprosent» på over 70 prosent er relativt høyt.

Til sammenlikning har bare 30-35 prosent av Sveriges sporprøver innen vinningskriminalitet for dårlig kvalitet til å registreres. Det får Dagbladet.no opplyst ved Statens Kriminaltekniska laboratorium i Linköping. Fortsetter trenden vil RMI i 2009 måtte bruke tid på å bearbeide inntil 6000-7000 spor som ikke er egnet for registrering.

-Læringsprosess
Men ikke alle sporene er ubrukelige. For eksempel kan blandingsprofiler — spor med DNA fra flere personer - være nyttig for etterforskningen, selv om de ikke kan registreres.

-Det er ikke slik at man ser DNA-spor. Mange ganger er det nødvendig å ta mange prøver i forbindelse med etterforskningen, for å sikre et godt resultat, sier John I. Thoresen, fungerende direktør ved RMI.

Økningen i spor RMI må håndtere, har økt radikalt i år. Antall innsendte spor går mot over 30 000 i 2009, ti tusen mer enn forventet. Dette bidrar igjen til økt press på RMI, som nylig ble kritisert av politiet for lang saksbehandlingstid. Men Thoresen vil ikke kritisere politiet for å bidra til flaskehals.

Snarere betoner han at den kraftige økningen i sporinnsamling vil bidra til oppklaring av flere forbrytelser.

-Vi har et utmerket samarbeid med politiet. Også de er midt i en læringsprosess. Å bygge opp denne kompetansen vil ta tid. Det er nødvendig både for oss og politiet å skaffe oss et erfaringsgrunnlag som vi vil kunne dra nytte av etter hvert, sier Thoresen, som svarer resolutt ja på spørsmål om målet er å ha like god resultat-prosent som i Sverige.

Full gjennomgang
-Vi ser at vi får inn relativt mange spor som ikke fører til noe. Vi er derfor i en prosess som går ut på å formidle til politiet hvilke typer spor som gir resultater, sier Politidirektoratets Erik Liaklev, leder av DNA-prosjektet.

Flere hundre saker skal nå gjennomgås, for å fastslå hva slags type spor som gir høy «suksessrate» og ikke. For eksempel er det en kjent sak at såkalt berørings-DNA — som fra dørklinker og vinduer — ikke gir spesielt gode resultater.

Senere denne måneden vil styringsgruppa i DNA-prosjektet konkludere, og sende ut «suksessoppskriften» til politidistriktene. Men Politidirektoratet og Riksadvokaten er allerede enige om én ting:

-Vi ønsker på ingen måte å bremse politiets positive og aktive holdning i forhold til å sikre DNA på åsteder. Så i første omgang vil vi ikke gi noe signal om at volumet skal dempes. I stedet skal vi informere om hva som faktisk gir resultater, sier Liaklev.

Han understreker at kursingen av 3000 politifolk bare er startskuddet på en flere år lang kompetanseheving innen DNA. Og ifølge Liaklev slet Storbritannia med langt mer "søppel", som de kalte det, i oppstarten av sin DNA-reform.

Storberget: - Komplekst
Dagbladet.no skrev nylig at lang analysetid sinker voldtektssaker, med fare for å skade etterforskningen og utsette ofre og varetektsfengslede for unødig belastning.

Både Hordaland og Troms politidistrikt har framvist fersk statistikk, som viser at det har tatt opptil seks måneder fra DNA-prøver har blitt sendt inn, til resultatet har foreligget. Høyre ba Storberget redegjøre om saken for Stortinget, og nylig svarte han med et forsvar for RMI.

Instituttet mener Troms politidistrikt har regnet saksbehandlingstid på gal måte, og at flere av voldtektssakene er blitt behandlet både én og to måneder raskere enn oppgitt. Mange faktorer gjør, i følge Storberget, at voldtekts- og andre alvorlige kriminalsaker nå ta lengre tid å DNA-analysere enn vinningskriminalitet, der saksbehandlingstida er rundt én måned.

-Voldtektssaker er ofte komplekse saker som kan strekke seg opptil flere måneder, uansett om det er biologisk spormateriale eller ikke. I de saker som går til RMI, er det ofte mange prøver som er tatt av helsevesenet, i tillegg til det politiet sikrer.

Prøver kommer ofte inn til ulike tidspunkt, og ikke samlet. Analysearbeidet går derfor i mange tilfeller i etapper. Prøver må ofte reanalyseres. For blandinger må det gjøres tilleggsanalyser, opplyser Storberget.

Ting tar tid
Denne måneden ble et nytt elektronisk system for samhandling mellom politiet, DNA-registrene og RMI satt i drift. Dette samt å bedre kvaliteten på prøvene politiet sender inn, er blant en rekke tiltak som i følge Storberget vil «effektivisere saksbehandlingen ytterligere.»

I følge RMIs direktør er det også en utfordring at instituttet kun har tre sakkyndige, som blant annet ar ansvar for å skrive sluttrapporter om DNA-prøvene. Fem sakkyndige ble ansatt i fjor høst, i forbindelse med reformen. Men det vil ta rundt to år før de er ferdig opplært.

-Men en saksbehandlingstid i en voldtektssak på seks måneder er likevel alt for lang tid. Vi har som mål at denne typen saker skal ta åtte til ti uker, men det vil ta tid å bygge opp nødvendig kompetanse, sier RMIs direktør, og legger til at det viktigste nå, likevel er at DNA-reformen begynner å gi resultater.

Ingen statistikk
Verken RMI eller DNA-prosjektet i Politidirektoratet kan framvise statistikk over saksbehandlingstid for alvorligere typer kriminalitet enn vinningskriminalitet. Dermed er det vanskelig for utenforstående å måle analyse-effektiviteten i rans-, draps- og voldtektssaker. Politidirektoratet vurderer nå å innføre frister for saksbehandlingstid.

Men Storberget advarer mot å sammenlikne med andre lands systemer for dette.

- Jeg ser det ikke som ønskelig å innføre frister for behandling av alle DNA-prøver nå, før vi har hentet mer erfaring med nye rutiner og utvidet bruk av DNA. Jeg vil igjen understreke at RMI gir saker prioritet for rask analyse av DNA-prøver når politidistriktene ber om det av hensyn til etterforskningen, sier justisministeren.

«DNA-SUKSESS»: Justisminister Knut Storberget nevnte ikke den store mengden ubrukelige spor politiet sender inn, da han presenterte sin suksess-reform forrige måned. Her sitter Storberget i Politihøgskolens åstedsleilighet.
Foto: Erlend Aas / SCANPIX .
«DNA-SUKSESS»: Justisminister Knut Storberget nevnte ikke den store mengden ubrukelige spor politiet sender inn, da han presenterte sin suksess-reform forrige måned. Her sitter Storberget i Politihøgskolens åstedsleilighet. Foto: Erlend Aas / SCANPIX . Vis mer