Flommer over av dårlige DNA-spor

Knut Storbergets DNA-revolusjon er ikke bare en suksess.

UBRUKELIGE SPOR: Med DNA-reformen betaler ikke lenger politidistriktene for DNA-analysen selv. Sporene innen vinningskriminalitet flommer nå inn til Rettsmedisinsk institutt, men mange av dem er ubrukelige. Her sikrer avgangsstudentene Hanne Bergum og Knut-Ove Kvarme spor i en åstedsleilighet på Politihøgskolen mens justisminister Knut Storberget ser på. Storberget fikk en oppdatering om status på DNA-prosjektet da han nylig besøkte Politihøgskolen.
Foto: Erlend Aas / SCANPIX .
UBRUKELIGE SPOR: Med DNA-reformen betaler ikke lenger politidistriktene for DNA-analysen selv. Sporene innen vinningskriminalitet flommer nå inn til Rettsmedisinsk institutt, men mange av dem er ubrukelige. Her sikrer avgangsstudentene Hanne Bergum og Knut-Ove Kvarme spor i en åstedsleilighet på Politihøgskolen mens justisminister Knut Storberget ser på. Storberget fikk en oppdatering om status på DNA-prosjektet da han nylig besøkte Politihøgskolen. Foto: Erlend Aas / SCANPIX . Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| (Dagbladet): «Suksess» og «revolusjon» var ordene Storberget brukte da han forrige måned la fram resultatene åtte måneder ut i DNA-reformen.

 

«Tallet på innsendte prøver i sakene fra landets politidistrikt til RMI har økt fra i snitt 332 saker per måned før DNA-reformen til i snitt 776 saker per måned,» sa Storberget.

Halvparten av sporene som ble sjekket mot Kripos' DNA-registre, matchet domfelte eller siktede.

Presentasjonen kunne gi inntrykk av at halvparten av alle spor politiet nå sender til analyse ved Rettsmedisinsk institutt (RMI), fører til match, noe flere medier rapporterte videre. Faktum er at en høy andel av sporene politiet sender inn, er ubrukelige.

Høy feilprosentI reformens første åtte måneder har politiet sendt inn rundt 800 spor innen vinningskriminalitet månedlig, langt mer enn forventet. Så langt har drøyt 70 prosent av sporene ikke vært egnet til å bli lagt inn i politiets DNA-register.

En viktig årsak er at sporene politiet har sendt inn, ikke holder høy nok kvalitet til å kunne utvikle DNA-profil. Dette betyr anslagsvis at 500-600 av sporene politiet månedlig sender inn, ikke ender i DNA-registeret til Kripos.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer