OVERGA SEG MOT KALDE ØL:  Norges første flykaprer blir ført inn i en politibil på Fornebu 21. juni 1985. Det startet like etter take off fra Værnes fire timer før. Foto: Arne Herstrøm, Budstikka.
OVERGA SEG MOT KALDE ØL: Norges første flykaprer blir ført inn i en politibil på Fornebu 21. juni 1985. Det startet like etter take off fra Værnes fire timer før. Foto: Arne Herstrøm, Budstikka.Vis mer

Flykapreren byttet våpen mot kalde øl

30 år siden tørst student brakte Norge inn i verdensnyhetene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Året var 1985, landets hovedflyplass var Fornebu i Bærum, det var et stort flyselskap som het Braathens SAFE og Kåre Willoch var statsminister.

Internett til dagens bruk var ikke oppfunnet, og det var sort-hvitt bilder i avisene.

Det var riktignok farger i fjernsynet, men det kunne gå uker og måneder mellom hver gang noe som helst om Norge var omtalt i medier rundt i verden.

Akkurat det endret seg brått i løpet av noen ettermiddagstimer 21. juni for 30 år siden. 

Verden rundt
En 24-åring fra Karmøy gjennomførte tidenes første flykapring mellom to norske flyplasser, og historien gikk verden rundt om den berusede studenten som til slutt ga fra seg våpenet og lot de siste om bord slippe fri mot en pose øl.

Eller en 6-pack, som det ble til ute i verden.

24-åringen hadde testet brygget i god tid før han gikk om bord i Braathens SAFE Flight 139 på Værnes. Dagen før hadde han hadde siste eksamensdag ved en kristen videregående skole i Trondheim, og bestemte seg å fortsette feiringen i Oslo.

Det var ikke bare internett som var ukjent. Sikkerhetskontroller og våpensjekk ved ombordstigning kom seinere.

Flyet var fullt med 115 passasjerer og fem besetningsmedlemmer.

 GISSELSITUASJONEN:  Det kaprede Braathens-flyet ble parkert i den såkalte rusegropa på Fornebu med politiets beredskapstropp gjemt i terrenget. Foto: Karl Braanaas, Budstikka.no.
GISSELSITUASJONEN: Det kaprede Braathens-flyet ble parkert i den såkalte rusegropa på Fornebu med politiets beredskapstropp gjemt i terrenget. Foto: Karl Braanaas, Budstikka.no. Vis mer

Studenten satte seg bak, og like etter take off rettet han et våpen mot en av flyvertinnene.

Hun skulle fortelle kapteinen at han aktet å ta kontroll over flyet, uten at passasjerene skulle få vite noe. Det skulle være en bombe om bord. Han forlangte å få øl hele tiden under den time lange turen.

Det fikk han, Fornebu ble stengt og avsperret. Og da flyet sto på bakken, kom et nytt krav:

Willoch og Røkke
Kaprereren forlangte at statsminister Kåre Willoch og justisminister Mona Røkke skulle komme. Og selv skulle han holde en pressekonferanse på landets hovedflyplass.

Først ved landing fikk passasjerene vite at de var midt oppe i en flykapring. Hele situasjonen varte i drøye tre timer, og passasjerene ble gradvis sluppet fri. Politiets beredskapstropp var på plass.

Til slutt gikk kapreren med på å gi fra seg våpenet og frigi besetningen.

En politimann som tilfeldigvis var på Fornebu og som kjente 24-åringen, ble en viktig brikke i forhandlingsapparatet.

Våpenet var en luftpistol, og det ble ikke funnet noen bombe om bord.

Reidar Karlsen var lufthavnsjef på Fornebu den gangen.

 TILKALT:  Flykapreren forlangte å få møte statsminister Kåre Willoch og justisminister Mona Røkke. Her de to Høyre-politikerne etter valgseieren  1981. Foto: NTB Scanpix.
TILKALT: Flykapreren forlangte å få møte statsminister Kåre Willoch og justisminister Mona Røkke. Her de to Høyre-politikerne etter valgseieren 1981. Foto: NTB Scanpix. Vis mer

- Jeg fikk en telefon fra tårnet om at et kapret fly var på vei. Det var alt vi visste. Beredskapstroppen måte trekke seg tilbake etter at kapreren så dem og kavet seg mer opp, sier den tidligere lufthavnsjefen til Budstikka.

Dømt til tre år
Karlsen hadde erfaring fra det militære, blant annet fra Libanon.

- Derfor hadde jeg kanskje litt bedre forståelse av krisesituasjonen. Flykapring var ikke så langt framme i hjernmebarken da. Men i ettertid ble det konkludert med at beredskapen fungerte denne dagen fungerte, sier den tidligere Fornebu-sjefen til Budstikka.

Landets første flykaprer ble dømt til tre års fengsel.

Han forklarte blant annet i retten at formålet med kapringen var å rette søkelyset mot en vanskelig oppvekst.

 HISTORIE:  Det siste Braathens-flyet tar av fra Fornebu 10. juli 1998.  Foto: Anders Knudsen, NTB Scanpix.
HISTORIE: Det siste Braathens-flyet tar av fra Fornebu 10. juli 1998. Foto: Anders Knudsen, NTB Scanpix. Vis mer