Flykapring må ikke belønnes

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Tre iranere kapret i 1993 et russisk Aeroflot-fly i Aserbajdsjan. Ved hjelp av håndgranater tvang de det til Gardermoen og søkte politisk asyl i Norge. Etter flere omganger i rettssalen ble de sendt til Russland i januar 1995, med løfte om at de ikke skulle utleveres til Iran. De ble der dømt til vel fem års fengsel, men var på frifot i 1997. Aftenposten kunne i går fortelle at to av dem, som er brødre, nå er kommet tilbake til Norge. Opprinnelig søkte de om opphold i Danmark, men fikk avslag. I Norge har de fått opphold på humanitært grunnlag.
  • Iranerne har riktignok sonet sin straff for flykapring, men når de nå innvilges opphold i det landet de i første omgang tiltvang seg adgang til, gir det et signal til andre om at flykapring belønnes med opphold i Norge. Ifølge UDI risikerer de imidlertid dødsstraff i sitt hjemland, noe som ikke gir Norge andre muligheter enn å innvilge opphold.
  • Saken kompliseres ytterligere av at Danmark ikke har ratifisert den delen av Dublin-avtalen som omfatter Norge, noe som betyr at Norge ikke kan sende iranerne tilbake til Danmark. UDI har stått i en umulig situasjon og antakelig fattet et prinsipielt riktig vedtak. Ikke desto mindre bidrar det til å svekke den internasjonale kampen mot flykapring. Derfor har Norsk Flygerforbund tatt opp saken internasjonalt.
  • Problemets kjerne ligger her i det paradoks at det internasjonale samarbeidet ikke fungerer. At UDI ikke stoler på eventuelle garantier fra Iran om at de to ikke vil få dødsstraff, eller garantier fra Russland om at de ikke skal sendes til Iran, er betenkelig, men forståelig. At samarbeidet mellom de to nordiske landene Danmark og Norge er så dårlig at Danmark nekter å behandle et problem som i utgangspunktet var deres, er mildest talt betenkelig og fullstendig uforståelig.
  • Sakens komplekse natur er det knapt noen som legger merke til. Det signalet oppholdstillatelsen sender utad, er at flykapring lønner seg. Det er det verste som kan skje. Å forhindre dette bør stå over snevre nasjonale hensyn.