Flykter fra Kreftforeningen

Halve staben har sluttet siden 2004. Flere har gått på dagen. - Alltid ansatte som ikke fungerer like bra, sier generalsekretæren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kreftforeningens egne tall viser at 92 personer har sluttet siden 2004. Antall ansatte har ligget oppunder 200 de siste årene. Eivind Falkum ved Forskningsstiftelsen Fafo reagerer når han får høre tallene.

- Når nesten halve staben skiftes ut på tre år, er det dramatisk. I arbeidslivet generelt anses en gjennomtrekk på ti prosent som høyt, sier Falkum. 

Anne Lise Ryel har vært generalsekretær i Kreftforeningen siden 2002. Hun bekrefter at det har vært konflikter i organisasjonen, også mellom enkelte ledere og ansatte.

- Det vil bestandig være mennesker i organisasjoner som ikke fungerer like bra, også ledere. Vi har tatt konsekvensen av at det har vært slike saker og ryddet opp i det, sier Ryel til Dagbladet.

Ingen av Dagbladets kilder har hatt et problem med generalsekretær Anne Lise Ryel personlig, men flere tidligere ansatte hevder seg mobbet ut av jobben av mellomledere.

Automat-tørke

Kreftforeningen måtte i fjor nedbemanne for å tilpasse seg bortfall av automatinntekter.  Da hadde organisasjonen allerede vært gjennom to omorganiseringer, som var ønsket av både styret og de ansatte.

Bare 13 av de 92  som har sluttet siden 2004 måtte gå som direkte følge av denne automatinntektene tørker inn. I alt 11 har sluttet fordi distriktskontorene ble lagt ned - resten har søkt seg bort av andre årsaker.  Mange har sluttet i protest eller følt seg uønsket.

 FOR BRÅTT:  Den siste omorganiseringen som følge av at automatinntektene synker, kom for tett på de to planlagte omorganiseringene like i forkant, innrømmer generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen. Foto: Ole C. H. Thomassen.
FOR BRÅTT: Den siste omorganiseringen som følge av at automatinntektene synker, kom for tett på de to planlagte omorganiseringene like i forkant, innrømmer generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen. Foto: Ole C. H. Thomassen. Vis mer

- Den siste prosessen kom for tett på de to første, sier generalsekretær Ryel.

Høsten 2006 satte Kreftforeningen i gang et budsjettkutt på 50 millioner da konsekvensene av myndighetenes nye retningslinjer for spilleautomater ble kjent.

- Vårt oppdrag som frivillig organisasjon er å gjøre mest mulig for kreftsaken med minst mulig administrative kostnader, sier Ryel.

Hun synes ikke at gjennomstrømmingen av medarbeidere er dramatisk stor.  - Det er veldig ulike grunner til at så mange har sluttet, sier hun.

En god del andre er «normale» jobbskifter eller annen naturlig avgang, men mange har også sluttet i protest eller følt seg uønsket. 

Total snuoperasjon

Dagbladet har vært i kontakt med en lang rekke personer som har sluttet ved Kreftforeningens hovedkontor de siste åra. De fleste beskriver en stadig mer toppstyrt og udemokratisk organisasjon. Hovedpunktene i kritikken er:

De ansatte var positive til endringer, men ikke forberedt på en total snuoperasjon.

Ikke bare ble avdelinger lagt ned, slått sammen eller outsourcet. I tillegg ble flere lederne og mellomlederne skiftet ut, og logoen og navnet endret. Flere beskriver det som at nær sagt alle rutiner skulle endres, uansett.

Foreningen ble stadig mer toppstyrt. De ansatte ble invitert med på prosessene, men deres forslag ble sjelden tatt til følge. Motforestillinger var ikke populære. Tvert i mot følte kritikere at de ble sett på som vanskelige.

 - Det ble innført en lederstil som ikke hører hjemme i en ideell organisasjon. Åpenhet eksisterte ikke innad. Mange som gikk, var blant de absolutt beste. De hadde lettest for å finne seg andre jobber, men sluttet også fordi de ikke fant seg i måten de ble behandlet på, sier en tidligere ansatt, som ikke vil stå fram med navn.

-


- Ble mobbet

Noen av de som nå er kritiske, gikk rett over i nye jobber. Andre skal ha sluttet selv om de ikke hadde noe nytt å gå til. Flere vil ikke fortelle Dagbladet hvorfor de sluttet, eller kommentere arbeidsmiljøet i organisasjonen.

Minst to angivelige mobbeofre har signert på sluttavtaler som gjør det vanskelig å uttale seg offentlig i ettertid.

Ektefellen til en av dem sier imidlertid dette: 

- Jeg oppfattet det som at hun ble mobbet fordi hun hadde meninger. Hun påpekte ting som ikke var riktige og rutiner som kunne forbedres. Men systemet var slik at hvis man ikke smilte og nikket, hadde man ikke noe der å gjøre. Da ble man stemplet som ei urokråke, sier mannen.

Vil ikke sverte kreftsaken

Anne Katrine Wahl sluttet som informasjonskonsulent i Kreftforeningen for to år siden, da hennes femårige engasjement ikke ble forlenget. Hun gikk rett over i ny jobb i Norges Diabetesforbund.

- Jeg kan bekrefte at det har vært en del uro over lang tid i organisasjonen. Alt har likevel foregått i det stille, sannsynligvis fordi ingen har lyst til å sverte kreftsaken, sier hun.

Wahl understreker at hun ikke vil Kreftforeningen noe vondt, og synes det er trist hvis kritikken rammer saken eller pasientene. På lengre sikt tror hun likevel at alle er tjent med at uheldige forhold kommer fram i lyset.

- Mange har hatt det vondt

- Når jeg teller over alle som har sluttet på hovedkontoret fra 2002 og fram til i dag, finner jeg ca 60 personer. Ut i fra at vi var ca 90 ansatte, synes jeg det er påfallende mange _ til tross for omorganiseringen. Riktignok var ikke alt perfekt i den «gamle» organisasjonen, men jeg stiller meg undrende til at all historie skulle fjernes. Mange idealister har dessverre sluttet, og jeg vet at mange har hatt det vondt, sier Wahl.

PROBLEMKILDE: Spilleautomatene skaper problemer for spilleavhengige - og for organisasjoner som mister inntekter når automatene blir borte. Seinest i fjor høst måtte Kreftforeningen kutte sitt budsjett med 50 millioner kroner på grunn av at disse automatene er forbudt fra 1. juli i år.