Flykter til Hongkong for å føde

Kinas 10 000 fødselsflyktninger drar til Hongkong for å gi barna en bedre fremtid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det er kanskje vanskelig å fastslå en trend blant Kinas drøye 1,3 milliarder mennesker. Men såkalt «fødselsturisme» er et problem som har tatt av de siste årene, og som myndighetene i Hongkong nå forsøker å få bukt med, skriver tyske Die Welt.

I løpet av de ni første månedene av fjoråret var antallet kinesiske kvinner som dro over til den tidligere britiske kolonien Hongkong for å føde, i overkant av 10 000. Til sammenlikning var det samme tallet bare 620 i 2002.

Snarveien til paradis

Grunnen til at flere og flere kinesiske kvinner ønsker å føde på offentlige sykehus i Hongkong, er at barna automatisk får de samme borgerrettighetene som andre innbyggere i den spesielle administrative regionen.

Rett til gratis utdanning, samt en rekke sosiale velferdsordninger, gjør at det å føde i Hongkong fremstår som snarveien til paradis for innbyggerne i det langt mindre velstående fastlands-Kina.

Myndighetene i Hongkong forsøker nå å iverksette tiltak for å stanse strømmen av fødselsflyktninger til halvøya. Det gjør de blant annet ved å øke boten for fødselsturisme.

Ved inngangen til fjoråret var boten på 2500 dollar eller drøye 15 000 norske kroner. Det førte til en rask tilbakegang på 20 prosent i antall fødsler gjort i Hongkong av kinesiske kvinner fra fastlandet, skriver Die Welt.

Men frykten for at barna deres ikke skal få en fremtid hvis de vokser opp i Kina, gjør at kinesiske kvinner på nytt har begynt å risikere de høye bøtene og likevel krysse grensene til Hongkong.

VIL GI BARNA EN FREMTID: I løpet av de ni første månedene av fjoråret var det flere enn 10 000 kinesiske kvinner fra fastlands-Kina, som valgte å føde i Hongkong. Årsaken er at de ønsker å gi barna sine en langt bedre fremtid enn det fastlandet kan tilby dem. Dette bildet viser Li Dongdong med sin nyfødte gutt på Zhongshan-sykehuset i Shanghai i fjor sommer. Foto: Reuters/Scanpix
VIL GI BARNA EN FREMTID: I løpet av de ni første månedene av fjoråret var det flere enn 10 000 kinesiske kvinner fra fastlands-Kina, som valgte å føde i Hongkong. Årsaken er at de ønsker å gi barna sine en langt bedre fremtid enn det fastlandet kan tilby dem. Dette bildet viser Li Dongdong med sin nyfødte gutt på Zhongshan-sykehuset i Shanghai i fjor sommer. Foto: Reuters/Scanpix Vis mer

Dessuten er det mange av fødselsflyktningene som lar være å betale bøtene. Ifølge en regjeringsrapport har Hongkong-sykehusene en regning på 40 millioner dollar utestående fra fødende kvinner, som er kommet fra fastlandet.

Dobler bøtene

Nå setter myndighetene på ny opp bøtene for fødselsturisme.

Om kort tid må kinesiske kvinner som føder i Hongkong betale nærmere 40 000 kroner. I kinesisk målestokk, hvor tre fjerdedeler av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, er 40 000 en formue.

Ifølge de nye takstene, vil kinesere fra fastlandet som forhåndsbestiller og som kan vise til at de tidligere i svangerskapet har mottatt medisinsk behandling i Hongkong, bli avkrevd rundt 30 000 kroner.

- Vi vil prøve å implementere disse bøtene så snart som mulig, og vi forventer å fullføre disse prosedyrene, slik at vi kan begynne i februar, sa Cheung Wai-lun, talsmann for sykehuset i byen til den statlige radiokanalen RTHK radio, ifølge Indo-Asian News Service.

Parlamentarikere i Hongkong advarer mot utviklingen, og sier at den eneste måten å stanse fødselsturisme på, er å tilbakeholde fødselsattesten helt til regningen er betalt.

- Vi håper at dette vil virke preventivt. Dersom mødre fra fastlandet ikke gjør opp regningen, blir de nødt til å bli på sykehuset lenger og vil ikke få lov til å forlate Hongkong, sier Anthony Wu, styreformann for fødselsmyndighetene i Hongkong, til den kinesiske avisen China Daily.

Ironisk nok kommer dette tiltaket på et tidspunkt da fødselsratene i Hongkong er på et historisk lavt tidspunkt.

Hongkong var en britisk koloni i 156 år før kineserne overtok styringen i 1997 under slagordet «Ett land, to systemer».