Flukten fra Mariupol tok familien på fem til Øygarden utenfor Bergen.

- Jeg hadde aldri sett for meg at livet skulle bli sånn, sier Oleg Leschinskyi (50).

Flyktet fra helvete på jord

Publisert

I Øygarden utenfor Bergen, ytterst i havgapet med Shetland som neste faste punkt vestover, møter Dagbladet Oleg Leschinskyi (50) sammen med kona Vira Leschinka (56), deres sønn Anzhei (13), Viras voksne datter Oksana Zihareva (35) og hennes sønn Saveliy (2,5). De har kommet til en trygg havn etter flukten fra Mariupol, Ukraina.

Før krigen var Mariupol en by med 600 000 innbyggere. Oleg er sjømann, han jobber som maskinist på et norsk cargoskip. Kona Vira drev en skobutikk i byen. Sønnen Anzhei var mester i turn og trente kickboksing.

Måtte snu

Seks millioner mennesker er så langt flyktet fra Ukraina, meldte FN fredag 13. mai. 16 415 av dem er kommet til Norge, som familien Leschinskyi.

BOMBES: Denne videoen ble sluppet av Azov-regimentet torsdag og viser kraftig beskytning ved stålverket, den siste delen av Mariupol som er i ukrainske hender. Video: Reuters. Reporter: Magnus Paus / Dagbladet TV Vis mer

Kampene i Mariupol startet allerede andre natta etter Russlands angrep 24. februar. Tanks med «Z» malt på siden rullet inn i gatene.

Familien Leschinskyi forsøkte å flykte. De satte seg i bilen, men kom bare 50 meter av gårde før ei bombe traff rett foran dem. De måtte snu.

Tre uker til var de fanget i Mariupol. Leiligheten deres lå i åttende etasje i en boligblokk. Familien måtte oppholde seg i krypkjelleren. Her krabbet de inn, pakket seg inn i tepper, og forsøkte å sove.

Lærte rutinene

Etter hvert lærte Oleg seg soldatenes rutiner. Soldatene måtte også sove, og familien justerte sin døgnrytme etter når det var pause i skytingen.

NÆRE PÅ: Taket på bilen er knust etter steinsprut fra bombede bygninger. Oleg måtte stadig flytte bilen hjemme i Mariupol.
NÆRE PÅ: Taket på bilen er knust etter steinsprut fra bombede bygninger. Oleg måtte stadig flytte bilen hjemme i Mariupol. Vis mer

Var det opphold i kampene, gikk familien ut og tente et bål i gata for å lage mat.

- Det var veldig kaldt, det var minusgrader, forteller Oleg nøkternt.

En dag han var ute og tok seg en røyk, så han en mann komme gående, han var kanskje i 30-åra. Mannen fikk det ene beinet sprengt bort av et missil. Dette er blitt bilder i hodet Oleg ikke blir kvitt. Han må leve med disse bildene nå.

ØDELAGT: Den 14-etasjers blokka der familien bodde i Mariupol, er skutt i filler.
ØDELAGT: Den 14-etasjers blokka der familien bodde i Mariupol, er skutt i filler. Vis mer

Vira viser fram et foto på telefonen sin av blokka der de bodde. Blokka er skutt i filler. Hun sukker, legger armene i kors på brystet og ser ned.

Nytt forsøk

18. mars ble det stille, de hørte ikke noe skyting, ingen bomber. Familien benyttet muligheten og flyktet. Hver tredje kilometer var det veisperringer.

- Russerne ransaket og sjekket alt. De spurte hvor vi skulle, og alt annet enn å dra til Russland var forbudt. Hvis noen spurte «Hvem reddet deg», så måtte du svare «russere», sier Oleg. Han er den eneste i familien som snakker engelsk.

På veien har de sett barnefamilier brent opp inne i bilene sine, lik liggende langsmed veikanten, noen av dem lemlestet, uten bein. Barna har sett det samme.

Foreldrene har oppdaget at 13 år gamle Anzhei har fått grå hår på hodet.

Bilturen gikk gjennom Russland, til Hviterussland og så Litauen.

Fra Litauen tok Oksana (35) fly til Norge, sammen med sønnen sin Saveliy. Han var blitt syk på veien. Onkelen Anzhei på 13 ble også med. Vira og Oleg kjørte bilen resten av veien til Norge. 2. april var de framme. Da hadde de vært på flukt i to uker.

NY HVERDAG: Saveliy (2,5) har begynt i norsk barnehage. Mora Oksana Zihareva (35) og Saveliys far er skilt. Faren er bitt igjen i Ukraina, der han jobber humanitært.
NY HVERDAG: Saveliy (2,5) har begynt i norsk barnehage. Mora Oksana Zihareva (35) og Saveliys far er skilt. Faren er bitt igjen i Ukraina, der han jobber humanitært. Vis mer

Norsk arbeidsgiver

Mariupol har siden krigens start blitt omtalt som «helvete på jord». Hendelser som det bombede teatret, der sivile hadde søkt tilflukt og skrevet «barn» på bakken utenfor, har fått mye oppmerksomhet. Nær 600 sivile skal ha blitt drept i angrepet.

I stålverket Azovstal skal 1000 sivile og 2000 soldater ha søkt tilflukt. De sivile har nå fått forlate stålverket. Fortsatt skal det være 1000 soldater og 100 sivile fanget der inne.

At det ble Norge, var ikke tilfeldig. I 14 år har Oleg jobbet i et norsk rederfirma. Han ringte arbeidsgiveren, som sa «kom hit, jeg hjelper deg».

Arbeidsgiveren til Oleg sørget for å leie et hus til dem. Familien er utrolig takknemlig for hjelpen sjefen har gitt.

Øygarden er en kommune med cirka 40 000 innbyggere. Huset de flyttet til, hadde stått tomt. Oleg er vokst opp i Mariupol, en liten by i Ukraina, men større enn Norges største by Oslo. Nå må han lære seg å fikse opp i hagen og huset, Oleg har allerede begynt.

En dag gikk familien ned mot havet, til brygga utenfor huset til Hilde Christensen (47) og Jonas Jasulaitis (46).

- Jeg hørte noen snakke russisk nede på brygga, og så gikk jeg ut og sa hallo. De ble så glade for å treffe noen som snakket samme språk, sier Jonas.

Jonas er nemlig fra Litauen. Før 1991 var Litauen og Ukraina del av samme land. Naboene kom i snakk, og siden har de hatt daglig kontakt.

- Vi kom hit uten noen ting. Jonas og Hilde hjelper oss med alt mulig. Hver dag kommer Hilde innom med noe til oss.

Oleg er i gang med å fikse opp huset og hagen i Øygarden. Flaggstanga skal males. - Så vil jeg henge opp et ukrainsk og et norsk flagg, sier han.

Naboene Hilde Christensen (47) og Jonas Jasulaitis (46) har trådt til og hjelper familien fra Ukraina. Jonas er fra Litauen, så de snakker russisk alle sammen.

Mange hjelper

Også andre i nabolaget har kommet med poser med klær. Anchei har fått ny sykkel. Da han bestemte seg for å begynne på fotball, kjøpte Hilde nytt fotballtøy og sko til ham.

- Norge er et vakkert land. Alle er veldig vennlige. Nå har jeg lært at jeg må si hei til alle jeg møter, ler Oleg.

Hjemme i Ukraina drev Anzhei (13) med turn i sju år.

Kickboksing drev han med i to år.

Nå er det fotball.

Forrige uke begynte han i den lokale fotballklubben Nordre Fjell.

- Jeg liker spille fotball, sier Anzhei.

Allerede har han plukket opp flere norske ord og fraser. Dagbladet spør om han har mareritt. Anzhei nikker.

- Ja. Men jeg er ikke redd nå.

Kan ikke dra hjem

Fra ikke å kunne slippe faren av syne og alltid holde seg i nærheten av ham, går det allerede bedre med Anchei. Han har pratet med en psykolog på mottakssenteret.

- Han har allerede fått mange venner på skolen, han er glad igjen, sier Oleg.

SKADET: En gang da Oleg løp fra leiligheten ned til kjelleren, falt han i trappa og brakk leggen. Han teipet fast to korte treplanker som støttet opp bruddet. Nå har han vært hos legen, som sier det skal bli helt bra.
SKADET: En gang da Oleg løp fra leiligheten ned til kjelleren, falt han i trappa og brakk leggen. Han teipet fast to korte treplanker som støttet opp bruddet. Nå har han vært hos legen, som sier det skal bli helt bra. Vis mer

I 2014, da Russland angrep Krim-halvøya, sier Oleg at de fryktet Russland skulle fortsette invasjonen. Men så roet det seg. Velstanden i Ukraina fortsatte å øke. Oleg investerte i en ny leilighet for utleie, i butikklokale i første etasje hvor han åpnet en dagligvarebutikk. Alt det er tapt nå.

- Jeg tror dette blir en langvarig krig, sier Oleg rolig, litt resignert.

Ukrainas regjering har forbudt menn mellom 18 og 60 år å reise. Menn som likevel flykter risikerer fengsel for destertasjon.

- Jeg har ingenting igjen i Ukraina, alt er ødelagt. Jeg kan aldri dra tilbake dit, sier Oleg.

Oleg Leschinskyi (50) og sønnen Anzhei (13) tester fiskelykken utenfor Øygarden.

Fortsatt er turnferdighetene intakt.

Anchei (13) spiller fotball med nevøen Saveliy (2,5) i hagen.

Familien på fem planlegger å lære norsk og de voksne vil begynne å jobbe etter hvert.

- Nå starter vår historie i Norge. De andre kan ikke engelsk, men det gjør ikke noe, de må begynne å lære seg norsk. Etter det, finner de kanskje jobb. Jeg har allerede jobb, heldigvis. Vi er over 50 år, jeg og Vira, men vi må starte på nytt, sier Oleg.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer