Haraldvangen, Hurdal, 5. juni 2020:

Rotorblader skjærer gjennom juniregnet. Bare iført slippers og innetøy, løper «Rakel» så fort hun makter. Bak henne ligger Haraldvangen, klinikken hun trodde skulle bli redningen.

Nå håper hun å slippe å se stedet igjen.

Flukten fra
psykiatri-
marerittet

Publisert
Sist oppdatert

Etter ei stund kommer hun til ei hytte i et skogholt. Hun kryper i den våte gjørma, greier å klemme seg inn i den trange glipa mellom bakken og gulvet. Der inne er det ei litt romsligere lomme. Hun ligger musestille. Hører hjertet galoppere.

Så forteller sirener at politiet er på vei. Panikken griper tak i henne.

«Herregud! Hva vil de meg?»

Hun blir liggende lenge under hytta. Greier å roe seg litt, til panikken igjen tar kvelertak.

Inne fra skjulestedet ser hun marsjstøvler tråkke i lyngen. Politibetjentene er uniformert. Og de har med seg hunder! Få meter unna, går betjenter og hunder fram og tilbake.

Kan de ha fått ferten av henne?

Hun anstrenger seg for ikke å gi fra seg en lyd, da et par støvler brått setter kursen mot henne. Hjertet dundrer.

Når hun senere skal tenke tilbake, er det uklart for henne om hun ble lokket ut, eller dratt ut med makt.

Men det neste som skjer, kan ikke viskes bort. Da hun har blitt ført bort til ambulansen, blir hun spent fast til ei seng. Hun kjenner at de strammer beltene til.

Så kjøres hun av gårde, livredd for å bli fraktet tilbake til Haraldvangen.

Frognerparken, oktober 2022:

- Det er jo du som har den heftigste historien, utbryter Natasha Sund, Rakels tidligere medpasient på Haraldvangen.

Rakel protesterer ikke.

- Psykologen ville ikke tro det da jeg fortalte det. Men det er jo sant, sa jeg!

Natasha Sund og Tanita Landmark smiler gjenkjennende. De har også opplevd at folk har vondt for å tro på det de forteller fra Haraldvangen, et tidligere leirsted ved Hurdalsjøen nær Eidsvoll.

Haraldvangen er en av to psykiatriklinikker i Hurdalsjøen Recoverysenter (HRS), en del av den private helsebedriften Recoveryakademiet (RA).

Eller Incita, som det het, da Rakel, Natasha og Tanita kom dit.

Statsminister-støtte

I Frognerparken får de tre unge kvinnene, alle i 20- og 30-årene, et hjertelig gjensyn i gnistrende solskinn. Forrige gang de møttes var i 2020. Da var de alle pasienter ved Haraldvangen.

Den vinteren sjekket også NRK inn. Etter TV-programmet «Helene sjekker inn», som ble sendt i mai, fulgte medieoppslag om fornøyde pasienter og nyskapende, «medisinfri» behandling. Nye pasienter strømmet til.

Både før og etter NRK-programmet snakket regjeringsmedlemmer varmt om Haraldvangen.

- Når man får flere steder som dette, så vil også det offentlige komme etter på felt som medikamentfri behandling, sa daværende statsminister Erna Solberg (H) på et valgkamparrangement på Haraldvangen i juli 2021.

Det er en annen historie Natasha, Rakel og Tanita forteller.

Dype spor

For Rakel er minnene fortsatt så sterke at hun velger å fortelle under pseudonym.

- Jeg følte at jeg mistet hele livet mitt, sier den spedbygde jenta om dagen da hun flyktet og ble søkt etter med helikopter.

Oppholdet og avskjeden med Haraldvangen har satt dype spor i alle tre.

I fjor fikk Rakel og Tanita en slags oppreisning: Sakene deres var to av sju hvor Statsforvalteren i Oslo og Viken slo fast at RA hadde brutt loven, og gitt uforsvarlig helsehjelp.

Rundt oss i Frognerparken surrer det av stemmer. Under høstgule trær er folk på lørdagstur. Sterkere enn de fleste høres Natasha, som er kledd i ei lilla, iøynefallende kåpe.

Nå er de første, lange klemmene over. De tre unge kvinnene har fortalt hverandre litt om hvor de er i livet. Det er tid for å snakke om Haraldvangen.

Eller, mer presist: Exiten fra Haraldvangen.

Natasha var den som røk ut først.

DEL 1. UTSKREVET «PÅ MINUTTET, PÅ SEKUNDET!»

Haraldvangen, 13. mars 2020

Natasha holder ingenting tilbake. Hun snakker intenst, med munn og hender.

«Det er jo ikke rusmidler, det er jo medisinene mine fra legen!»

I det 15 minutter lange videoopptaket, som de tilstedeværende ifølge Natasha visste om, bidrar hun til et unikt innblikk i en del av norsk psykiatri.

HASTE-UTSKRIVNING: En dag i mars 2020 fikk Natasha Sund beskjed om at hun skulle utskrives «på minuttet, på sekundet», etter et brudd på ordensreglene. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet.
HASTE-UTSKRIVNING: En dag i mars 2020 fikk Natasha Sund beskjed om at hun skulle utskrives «på minuttet, på sekundet», etter et brudd på ordensreglene. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet. Vis mer

Opptaket, gjort med mobilkamera, dokumenterer hva som skjedde da den bostedsløse jenta ble utskrevet på dagen.

Grunnen var brudd på ordensregler, og en medisin hun forgjeves prøvde å forklare er hennes vanlige medisin mot ADHD – såkalt hyperaktivitet.

Videoopptaket hensetter oss til et møterom på Haraldvangen. Inn fra sida høres ei forsiktig stemme. Psykiaterens.

«Var det ikke greit, det som skjedde i stad?»

Han er ikke synlig på videoen, men Natashas blikk forteller at han er et sted til høyre for bildekanten. Tre fra personalet er også til stede, utenfor kameraets øye.

«Nei, ikke i det hele tatt», svarer hun, og sier at hun aldri har følt seg så truet.

Avslørt i kantina

Gradvis kommer bakteppet fram: Natasha har gitt en medpasient en pille som de tilstedeværende vekselvis omtaler som Attentin og Ritalin. Dette er medisiner mot ADHD, som er en av Natashas diagnoser.

I kantina før på dagen har dette blitt avslørt, av medpasientens påfallende heftige latter. Natasha la straks kortene på bordet.

Nå konfronteres hun – igjen og igjen, selv om hun beklager – med at det er et brudd på stedets retningslinjer mot rus.

«Vi kan ikke tolerere rusmidler her», sier psykiateren.

«Rusmidler? Det er jo legen .. jeg har jo fått Ritalin-pillene på .. Jeg har jo opplyst til dere at det er de medisinene jeg har!»

Men hun møter ingen forståelse – selv om det står i innkomstnotatet på Haraldvangen at hun står på ADHD-medisin – blant annet Attentin.

I stedet forteller psykiateren at hun skal overflyttes til RAs bo- og omsorgssenter Stensbyhagen, et sted for folk med rus- og psykiatriproblemer – og ikke et behandlingssted.

Så sier han noe som snart skal vise seg å ikke stemme.

«Vi skriver deg ikke ut, men vi tenker å overflytte deg. Og det er et bra tilbud».

- Utskrives på sekundet

Natasha protesterer. Hun vil ikke godta en utkastelse fordi de ikke har forklart henne reglene.

Plutselig sier en av de tre fra personalet noe som setter henne helt ut.

Det går på tvers av det psykiateren nettopp har sagt, at hun ikke skal utskrives.

«Det er øverste hold som egentlig sa at du skrives ut, på minuttet, på sekundet i dag!», sier mannen.

Øverste hold i Recoveryakademiet er Ole Andreas Underland, RAs daglige leder og storeier, av utdannelse psykiatrisk sykepleier.

«Det er Ole Andreas og (NN), som er psykiater her, som har bestemt det», utdyper mannen.

Bare timer senere fraktes hun i bil til et sted som hun senere skal beskrive som «det mest deprimerende stedet jeg noen gang har vært».

MARERITT: Natasha, Tanita og Rakel forteller sin historie fra psykiatriklinikken Haraldvangen. Klinikken selv ønsker ikke kommentere. Video: Natasha Sund / Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Fortsatt er hun i villrede. Er hun virkelig utskrevet, eller skal hun bare til en ny slags behandling?

Framme på Stensbyhagen prøver hun å orientere seg. Kvinnen hun skal dele leilighet med er ikke der, men andre beboere forklarer at hun har «dratt til Oslo for å kjøpe dop».

Dypt deprimert

Mandag ringer hun en av Underlands mest betrodde på Haraldvangen. Det virker ikke som han har fått med seg at hun bruker ADHD-medisin.

«Hvis det er medisiner som du har kjøpt på gata, så vet jeg ikke ..», sier han.

Samtalen avsluttes uten et klart svar på hva som nå skal skje. Senere på dagen, fra en på Stensbyhagen, får hun en tydelig nok beskjed til at hun innser at hun er utskrevet.

Samme ettermiddag setter hun seg på en buss til Lillehammer. Med hjelp fra folk hun kjenner, får hun rom på et hotell. Der tilbringer hun flere dager alene, dypt deprimert.

De neste årene fører hun et omflakkende liv, som hun først nå, to år senere, føler at hun begynner å få orden på.

Nylig ba hun om å få journalen sin fra Haraldvangen.

Der står det at utskrivningen skjedde 13. mars – samme dag som psykiateren sa at hun ikke skulle skrives ut.

«Administrerende direktør Ole Andreas Underland er informert om situasjonen og er klar på at dette er et brudd på husreglene som medfører en utskrivelse herfra», har psykiateren skrevet.

Han ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet.

- Mest oppbevaring

Mens Natasha sendes vekk, blir Tanita og Rakel tilbake på Haraldvangen.

To år senere i Frognerparken, snakker de tre om behandlingen. Der var samtaleterapien IMR (Illness Management and Recovery) en bærebjelke, sammen med trening og medisinnedtrapping.

De forteller at de ikke var forberedt på gruppesamtaler om personlige ting, i store grupper.

- Det var ikke så mye behandling der. Det var mest oppbevaring, sier Tanita.

Mens Natasha er den som snakker mest, har Tanita en vittig, ofte treffende replikk.

I 2015 var hun utsatt for et ran, og har slitt med posttraumatisk stress-syndrom (PTSD). Det føler hun ikke at hun fikk hjelp til å takle på Haraldvangen.

- Vi ble behandlet som barn. Det var en sånn «jeg vet bedre enn deg»-holdning, sier hun.

Måneden etter at hun kom til Haraldvangen, bestemte Tanita seg for å gjøre noe.

«Hun har tatt initiativ til et pasientmøte - som det kom en del positive ting ut av», står det i pasientjournalen hennes den andre uka i februar.

Hos lederne falt ikke dette i smak. Snart gikk de til aksjon.

DEL 2. MØTE-KUPPET

Haraldvangen, slutten av februar 2020:

På ettermiddagen, i fellesstua, er en håndfull pasienter samlet. På Tanitas initiativ har de hatt flere slike møter, hvor de har snakket om behandlingen, og om ting de mener ikke fungerer.

Møtet har begynt, da døra går opp. En delegasjon alvorlige ledere kommer inn. Tanita aner hva som vil skje, og forlater møtet. Rakel blir igjen. Hun har nylig kommet til Haraldvangen. Alvorlige, sinte ansikter gir henne følelsen av at en «krig» er i gang.

PROMINENT GJEST: Recoveryakademiet har hatt mange prominente gjester, blant annet Helene Sandvig og NRKs program Helene sjekker inn. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PROMINENT GJEST: Recoveryakademiet har hatt mange prominente gjester, blant annet Helene Sandvig og NRKs program Helene sjekker inn. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Nå gjør lederne det klart at møtene som Tanita har startet, ikke kan tolereres. De skal erstattes med en annen type møter, hvor ledelsen har regien.

Tanita kalles inn til Underland og områdelederen. De mener påvirkningen hennes er nedbrytende, og krever at det blir en slutt på det.

Da Underland senere beskriver hva som skjedde, legger han ikke fingrene imellom.

«Disse møtene ble brukt til å klage på personal, maten og aktivitetstilbudet. Det skapte mye uro og en generell kritisk holdning», skrev han senere til Statsforvalteren.

- Skrudde opp presset

Tanita skulle ha vært på Haraldvangen til mai 2020, men nå skjærer det seg raskt. Hun ber om å få være i fred på hytta hvor hun bor, men oppsøkes av stadig nye ansatte som vil ha henne med på IMR og trening.

Da områdelederen en dag står på døra, blir det opphetet. Tanita føler ikke at hun kommer noen vei med å forklare hvorfor hun ikke deltar så mye som han forventer.

Hun kjenner angsten komme, og ber ham gå. Da han fortsetter å argumentere, orker hun til slutt ikke mer og skyver ham ut.

Kort etter forteller hun personalet at hun vil dra.

Hun ber om tid til å finne et bosted, men hytta skal brukes til andre ting. 30. mars får hun to dager til å komme seg ut, og takker nei til å bo midlertidig på et RA-senter i nærheten. Samme dag kjører hun frustrert og lei hjem til sin mor.

«Jeg forsøkte gang på gang å formidle at jeg gjorde det beste jeg kunne og at det var stressende og skadelig for meg med presset jeg opplevde. De responderte med å skru opp presset», skriver hun tre måneder senere i en klage til Statsforvalteren.

Hun er en av flere som sender inn klager. For RA, som hittil har vært bortskjemt med ros fra blant annet helseministeren og statsministeren, skal det gå et år før de virkelig dårlige nyhetene kommer.

- Var helt skjelven

I Frognerparken forklarer Tanita hvorfor hun tok initiativ til pasientmøtene.

- Det rant inn med pasienter. Vi ble flere og flere, uten påfyll av ansatte. Folk gikk der for seg selv. Jeg tenkte at det gikk an å gjøre noe med det, og pasientene syntes det var kjempepositivt.

Rakels inntrykk fra møtet som ledelsen «kuppet», var at de oppfattet det pasientene gjorde som en «voldsom kritikk».

- De sa at «sånn er det her, og hvis dere ikke er fornøyde, kan dere reise». Jeg var helt skjelven. De var kjempesinte.

Midt oppe i det hele, rakk Rakel å få noen gode minner. Hun og de to andre forteller om lange turer i skogen og ved vannet, i den vakre naturen ved Hurdalssjøen.

- Det var kjempekoselig å lage bål i skogen og sitte der i timevis og snakke sammen, sier Rakel.

DEL 3. DET SISTE SJOKKET

Rakel var den som ble lengst på Haraldvangen, men til slutt ble det for tøft, for ei jente med en fortid preget av traumer, og derav PTSD.

I begynnelsen av juni skjedde noe som fikk alt til å bryte sammen for henne. Etter en hendelse på et fellesmøte, kom det til et fysisk oppgjør med en medpasient – som Rakel og ledelsen i ettertid har svært ulike oppfatninger om.

Mens Rakel mener at reaksjonen hennes ble framprovosert, legger ledelsen mye av ansvaret på henne.

TØFF BESKJED: Dagen etter en konfrontasjon med en medpasient, fikk psykiatripasienten Rakel beskjed om at hun skulle skrives ut, for brudd på husordensreglene. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet
TØFF BESKJED: Dagen etter en konfrontasjon med en medpasient, fikk psykiatripasienten Rakel beskjed om at hun skulle skrives ut, for brudd på husordensreglene. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet Vis mer

Dagen etter fikk hun en tøff beskjed. De ville skrive henne ut, for brudd på husordensreglene.

- Ledelsen sa at «du må reise i dag». Jeg hadde ingen bolig, ingen steder å dra, så jeg mistet hele livet, sier hun.

I dokumentene om saken hennes, står det at hun reagerte voldsomt, og «raserte» deler av inventaret. Så la hun på sprang, innover i skogen.

Svarte søppelsekker

To år senere, i Frognerparken, forteller Rakel resten av historien.

Hun vet ikke hvor lenge det gikk, fra hun la på sprang til hun ble funnet under hytta, og spent fast til ei seng i en ambulanse. Men derfra husker hun godt hva som skjedde.

- Etter et minutt, sa ambulansesjåføren at «deg behøver vi jo ikke ha i belter». Og han sa at «jeg har flere ganger hentet folk på det senteret som har blitt behandlet dårlig».

Ambulansen tok Rakel til legevakten. Hun fikk beskjed om å vente, til noen kom for å hente henne. Via telefon ordnet moren med et sted å sove, før hun kastet seg i bilen for å hjelpe datteren.

Det siste sjokket kom, da moren samme dag ringte Haraldvangen.

- De sa at «hvis du ikke henter tingene dine før klokka ti i kveld, får du dem ikke». De hadde tatt skittentøyet sammen med alt det andre, og kastet det i svarte søppelsekker, sier Rakel.

I en senere redegjørelse til Statsforvalteren beklaget Ole Andreas Underland at pakkingen ikke skjedde med «en høyere standard».

«(Rakels) opplevelse av nødetatenes utrykning kan vi ikke svare for, men det hadde vært uforsvarlig å ikke kontakte dem slik situasjonen eskalerte på det tidspunktet», skriver han i RAs redegjørelse.

Han skriver at Rakels klage på Haraldvangen er selvmotsigende, ved at hun skriver at «dere tok fra meg mitt tryggeste sted!» og at hun hadde en positiv utvikling.

Rakel sendte inn sin klage den sommeren.

Lovbrudd i fleng

Det var hun ikke alene om. I fjor konkluderte Statsforvalteren i til sammen sju tilsynssaker med lovbrudd i form av uforsvarlig helsehjelp ved Recoveryakademiets to klinikker ved Hurdalsjøen.

De fleste sakene gjaldt Haraldvangen. To av dem gjaldt Rakel og Tanita.

«Det framstår som et meget stort sprang å gå rett fra en tilbaketrukket og isolert tilstand til å delta i et gruppebasert behandlingsopplegg ved en stor institusjon», står det i vedtaket i Tanitas sak.

SPRENGTE RAMMER: Den dagen Dagbladet møtte Natasha, Tanita og Rakel i Frognerparken, skrev Dagbladet at Forskningsrådet var forbløffet over at Recoverakademiets statsstøttede SkatteFUNN-prosjekt hadde sprengt budsjettet, med en dobling i prosjektkostnader. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet
SPRENGTE RAMMER: Den dagen Dagbladet møtte Natasha, Tanita og Rakel i Frognerparken, skrev Dagbladet at Forskningsrådet var forbløffet over at Recoverakademiets statsstøttede SkatteFUNN-prosjekt hadde sprengt budsjettet, med en dobling i prosjektkostnader. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet Vis mer

I Rakels sak beskriver Statsforvalteren en «forverret tilstand» siden innleggelsen, en utskriving som synes å ha «forverret situasjonen» og «lite omsorgsfull» nedpakning av Rakels eiendeler da hun dro.

«Statsforvalteren forventer generelt at en virksomhet som påberoper seg å ha spesialistkompetanse, skal kunne håndtere og roe ned de fleste situasjoner med utagering», heter det.

Statsforvalteren slo dessuten fast at brudd på husordensregler ikke holder som utskrivingsgrunn.

Det var den samme grunnen Natasha fikk oppgitt da hun ble utskrevet på dagen. I motsetning til Tanita og Rakel, har hun ikke sendt inn klage på behandlingsoppholdet.

«Undrende»

«Vi har siden oppstarten av vår Spesialisthelsetjeneste i april 2015, behandlet over 600 pasienter. I løpet av disse 7,5 årene har vi hatt til sammen 6 klagesaker, ingen av klagene omhandler bruk av makt og tvang.... Klagene har blitt behandlet på vanlig vis og avsluttet av Statsforvalteren», skriver RA-sjef Ole Andreas Underland til Dagbladets spørsmål om blant annet Tanitas og Rakels klagesaker.

Han stiller seg «undrende» til at Dagbladet igjen stiller spørsmål om klagesakene, etter å ha spurt om dem for et år siden.

«Det er helsemyndighetene og andre kontrollorganer som fører tilsyn med vår virksomhet. Når det stilles spørsmål ved virksomheten fra disse, vil vi selvsagt svare dem direkte», skriver Underland.

I fjor skrev han til Dagbladet at RA ser alvorlig på Statsforvalterens tilbakemeldinger, og at «Det er iverksatt kvalitetsforbedrende tiltak etter tilbakemeldingene, og vi arbeider kontinuerlig for å oppnå ytterligere forbedring».

Millioninntekter uten godkjenning

Denne måneden ble et nytt kapittel åpnet i historien om Haraldvangen, da Dagbladet skrev at stedet i et år fram til juni 2020 drev uten å ha HELFO-godkjenning. HELFO er det statlige organet som foretar pasientrefusjoner til private klinikker i ordningen Fritt Behandlingsvalg (FBV) - en ordning regjeringen nå planlegger å avvikle.

«Vi har hele tiden hatt løpende kommunikasjon med Helfo, og operert etter godkjenning», skrev Underland til Dagbladets spørsmål om den manglende godkjenningen.

I fjor var Hurdalsjøen Recoverysenter (HRS) den private bedriften som fikk nest høyest utbetalinger fra FBV, med 60 millioner.

Tre av pasientene HRS fikk refusjoner for i tida før Haraldvangen fikk godkjenning, var Rakel, Natasha og Tanita. For disse tre fikk HRS utbetalt til sammen 950.000 kroner.

Natasha reagerer slik på at klinikken på Haraldvangen drev uten godkjenning da hun var innlagt der.

- Det forklarer hvorfor ingen av oss ble noe særlig friskere.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer