(Dagbladet): Mer enn 3400 mennesker døde i Middelhavet i fjor, i et forsøk på å ta seg inn i Europa. Ruta inn på Lampedusa og Italia er smuglerruta som har fått mest oppmerksomhet.
Inn dit har tusenvis karret seg opp på strendene og mot det de håper skal bli et bedre liv i Europa. Men med krigen i Libya har ting endret seg. De greske øyene, som nordmenn hver sommer setter kursen mot, har i det siste sett en større strøm av flyktninger. 10 445 så langt i år, hele tre ganger så mye som i fjor.
- For 75 år siden var nordmenn på flukt over til svenskegrensa. Vi ser en dramatisk forskjell på hvordan nordmenn ble tatt imot av svenskene da, som brødre, og hvordan flyktninger behandles i Hellas, Italia og Spania i dag, sier styreleder Bjørn Nissen i Leger uten grenser til Dagbladet.
Europas grenser - Komotini er ikke et bra sted, selv ikke for dyr. Det er veldig skittent. Toalettene fungerer ikke. Rørsystemet er ødelagt. Avføring lekker fra toalettene i andreetasje og ned i førsteetasje, forteller en 28-årig flyktning i Leger uten grensers rapport «Usynlig lidelse».
Mange av dem som kommer til Europas grenser, ender opp i mottakssenter som ifølge Nissen har fengselsliknende tilstander. Eller interneringsleirer for de illegale asylsøkerne. Eller regelrett fengsel.
- Det er klart du ikke føler deg velkommen, når det er politiet og militære styrker som tar deg imot. De står der med gummihansker og munnbind. Det er ingen spørsmål om hvor du kommer fra og hvordan du har hatt det. Vi må huske at dette er folk som kommer fra krig og elendighet. Og veldig få av dem kommer til oss, sier Nissen til Dagbladet.
Våren markerer starten på høysesongen for flyktninger fra Nord-Afrika. En av de vanligste rutene til Europa, er fra kysten av Nord-Afrika og over til Italia eller Hellas. Av de 10 000 som har kommet til Hellas så langt i år, har de siste kommet via øyene som ligger nærmest Tyrkia. Bare på onsdag så ble 180 flyktninger reddet av den greske kystvakten utenfor «den norske» ferieøya Kos.
- Vi må også ta høyde for at det er krise i Hellas. De er ett av landene som ble rammet hardest av finanskrisa. Så hvilken rolle har vi i Norge å spille? Det blir for lett å si at dette ikke er vårt problem, at det er Hellas sitt problem eller EU sitt problem, sier Nissen til Dagbladet.
Stor belastning på Italia Krigen i Syria sendte i fjor flere flyktninger mot Europa. I tillegg ble det krig i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Libya. Nå holder også Jemen på å falle fra hverandre.
- Vi har i dag definert våre ytre rammer nøye, og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn gjennom nåløyet. Og flyktningstrømmen kommer nok ikke til å bli mindre med det første. 2014 var et grusomt år for humanitære arbeidere og verden kommer nok ikke til å bli noe bedre med det første, sier Nissen til Dagbladet.
Italia har hatt en intens jobb både med å redde båtflyktninger på havet og å ta imot dem når de kommer. Gi dem hjelp og helsetjenester.
Etter Dublin-avtalen kan du bare søke asyl én gang innenfor Schengen-området, og mange ender opp med å søke Italia. Hvis de for eksempel da prøver å komme til Norge, så vil vi sende dem tilbake til Italia igjen som «dublinere». Kapasiteten i landet er så sprengt på grunn av flyktningstrømmen at de har truet med å trekke seg fra Dublin-samarbeidet. Hellas har også store økonomiske problemer.
- Flyktningene kommer fra alle bauger og kanter, her. Menneskesmuglerne prøver å få inn folk, og det er en kynisk bransje, sier Nissen.
Norge bidrar blant annet til overvåking av Europa-grensene, med politifolk og utstyr, gjennom EU-samarbeidet Frontex.
- Det er lenge siden det var krig i Norge, men det har skjedd før og det kan skje igjen. Nå er det krig i Ukraina, og vi hadde også krig i Europa på 90-tallet. Vi har det for godt til at vi ikke kan bry oss om det som skjer utenfor våre egne grenser. For vi har nå en av de største flyktningsituasjonene siden andre verdenskrig, sier Nissen til Dagbladet.
