MØTER TØFT ARBEIDSMARKED: Disse flyktningene til Europa vil kunne slite med å få jobb i Norge om oljeprisen forblir lav, hevder forsker. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet.
MØTER TØFT ARBEIDSMARKED: Disse flyktningene til Europa vil kunne slite med å få jobb i Norge om oljeprisen forblir lav, hevder forsker. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet.Vis mer

- Flyktninger er sist inn i gode tider og først ut i dårlige tider

Forsker sier svak norsk økonomi er lik høy ledighet blant flyktningene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fortsetter oppoverbakken for norsk økonomi, vil flyktningene til Norge rammes hardest, hevder forsker. UDIs egne tall viser at Norge kan ha så mange som 63 000 flyktninger på norske mottak innen året er omme, og at asylkøene til Norge vokser.

Samtidig offentliggjorde oljefondet onsdag tall som viser at fondets avkastning er halvert fra 2014 til 2015.

SSBs tall for sysselsetting viser den største ledigheten i Norge siden 1970-tallet, og en rekke eksperter, deriblant landets finansminister, er bekymra for norsk økonomi. 

Flyktningledighet Forsker Kristian Tronstad sier vi bør forvente høy arbeidsledighet blant flyktningene dersom ikke norsk økonomi kjapt kommer på fote igjen. 

- Ja, det er grunn til å frykte høy ledighet blant flyktningene som nå kommer når de skal ut i arbeidsmarkedet etter 2-årig introduksjonsprogram. På midten av 1990-tallet var ledigheten høy blant bosnierne. Det var ikke fordi arbeidsmarkedet var spesielt dårlig for dem, men fordi de kom på et tidspunkt hvor ledigheten allerede var høy, sier han til Dagbladet. 

Dagbladet har tidligere avslørt at én av to flyktninger til Norge er arbeidsledige etter 10 år i landet

I 1993 var arbeidsledigheten høyere enn i dag. I løpet av noen år sank ledigheten blant bosnierne samtidig som arbeidsmarkedet ble bedre. UDIs nyeste tall viser at asylstrømmen til Norge i januar og februar var lav

Har skjedd før Tronstad gir følgende oppskrift for hvordan innvandrere passer inn i et arbeidsmarked: De er sist inn i oppgangstider, og først ut i dårlige tider. 

- Tall fra 2009 viser at det var arbeidsinnvandrere som ble hardest rammet i finanskrisen. Ikke dem med flyktningbakgrunn. Mange arbeidsinnvandrere jobbet i næringer som opplevde en nedgangsperiode. Innvandrere som kommer i en nedgangsperiode kan oppleve langvarige konsekvenser ved at terskelen og konkurransen  for å komme inn i arbeidsmarkedet er høyere enn i oppgangstider, forklarer han.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har tidligere fortalt Dagbladet at flyktningene skal «yte, ikke bare nyte». Listhaug sier hun frykter «svenske tilstander» i Norge, og sikter da til høy arbeidsledighet blant flyktninger. I mange år har den svenske økonomien stagnert, og tall fra Malmö-regionen har vist at to av tre flyktninger fortsatt står uten jobb, selv etter 10 år i landet. 
 
Bekymret Listhaug Tronstad minner likevel på at det er en noe annerledes situasjon i Norge nå: Vår økonomiske motbør er sentrert rundt noen få deler av landet. 

- Det er viktig å huske at det norske arbeidsmarkedet nå er veldig delt regionalt. Sør-Vestlandet har sterk økning i arbeidsledighet. Troms har nå lavest ledighet i Norge. 

Listhaug, som var opptatt med regjeringas budsjettkonferanse, har tidligere innrømmet at situasjonen bekymrer henne. 

- Dette er selvsagt en av de sakene som gjør at høye ankomster av migranter er bekymringsfull. Når mange lever på siden av arbeidslivet over lang tid blir det vanskeligere og vanskeligere å få dem tilbake i arbeidslivet, og samfunnet må betale regningen. 

Arbeid = integrering Innvandringsministeren, som har ligget i tottene med spesielt Venstre på sin asylpolitikk, sier integreringa blir langt vanskeligere dersom flyktninger ikke kommer i jobb, og da må «samfunnet betale regninga».  

Listhaugs statssekretær, Hanne Iversen, sier departmentet arbeider for å få flyktninger ut i jobb.  

- Selvsagt vil språkkunnskaper, kjennskap til norsk samfunnsliv og kompetanse være egenskaper som spiller inn, og som kan bety at enkelte innvandrere vil ha det vanskelig i arbeidsmarkedet. Derfor er det viktig å sørge for en effektiv og god opplæring med fokus på hva som skal til for å få jobb i Norge.

UDI mer enn dobler antall saksbehandlere for å imøtekomme strømmen av asylsøknader. Mens det jobbet 150 asylsaksbehandlere i UDI ved inngangen til 2016, vil det jobbe over 400 i avdelinga når året er omme. 

- Dersom man blir stående lenge utenfor arbeidslivet vil det være en negativ opplevelse for alle, uavhengig av om man er innvandrer eller ikke. For innvandrere vil det kunne bety en lengre integreringsprosess, nettopp fordi deltakelse i arbeidslivet er så vesentlig i Norge, avslutter statssekretær Iversen.