TO KRITISKE PUNKTER:  UDI-direktør Frode Forfang mener Norge per nå takler den økte strømmen av asylsøkere bra, men mener det haste med å forbedre forholdene hos Politiets utlendingsenhet på Tøyen. Neste år blir det bosetting i kommunene som blir utfordringa. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
TO KRITISKE PUNKTER: UDI-direktør Frode Forfang mener Norge per nå takler den økte strømmen av asylsøkere bra, men mener det haste med å forbedre forholdene hos Politiets utlendingsenhet på Tøyen. Neste år blir det bosetting i kommunene som blir utfordringa. Foto: Erik Johansen / NTB scanpixVis mer

Flyktningstrømmen til Norge øker drastisk: - Nei, Norge bryter ikke sammen

Men UDI-direktøren sier vi nå har to kritiske flaskehalser: Registreringen på Tøyen og bosettingen i kommunene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Hvordan dette vil gå, vil være avhengig av hva som skjer videre. Nå har vi alt under kontroll, men det er en smertegrense et sted der framme, sier UDI-direktør Frode Forfang til Dagbladet.

I august kom det 70 til 80 personer om dagen, i begynnelsen av september var det over 100 om dagen. I forrige uke var det nesten 200 om dagen.

- Vi kjenner allerede smerten, og hever smertegrensen nå, men vi er veldig spente på hvor mange som kommer framover, sier Forfang.

- Det snakkes jo, innad i asylsystemet nå, om at systemet er i ferd med å bryte sammen?

- Det er ikke riktig. Det som er riktig, er at det mest utfordrende så langt, og litt kritisk, er situasjonen på Tøyen, hvor Politiets utlendingsenhet foretar registreringer, sier Forfang til Dagbladet.

Mottaket på Tøyen Kapasiteten hos Politiets utlendingsenhet (PU) er sprengt. De er dem som skal ta imot og registrere asylsøkere som kommer til Norge, før de blir kjørt ut på transittmottak. Plutselig sto hundrevis av flyktninger på Norges trapp - og politiet var ikke forberedt.

EN FLASKEHALS:  Det har til tider vært kaos i registeringen av flyktninger hos Politiets utlendingsenhet (PU). Nå jobbes det med å finne et sted som kan avlaste registreringssenteret på Tøyen i Oslo.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
EN FLASKEHALS: Det har til tider vært kaos i registeringen av flyktninger hos Politiets utlendingsenhet (PU). Nå jobbes det med å finne et sted som kan avlaste registreringssenteret på Tøyen i Oslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Tidligere denne måneden måtte flyktninger som kom seint på kvelden og natta sove ute. Nå har UDI fått på plass en hotellavtale for dem politiet har registrert. Men seinest på mandag kom det så mange på en gang, at flere måtte legge seg til å sove ute på asfalten mens de ventet på registreringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forfang sier registreringen i politiet har vist seg å være det mest sårbare punktet i det norske asylsystemet.

- Vi har håndtert det så langt, selv om den delen har vært ekstra krevende, sier Forfang til Dagbladet.

Spørsmålet er hva som skjer hvis det plutselig kommer 400 i morgen, ikke 200.

Mangel på mottak Neste steg gjennom asylsystemet, etter registrering og midlertidig transittmottak, er asylmottak. Et gjennomsnittlig norsk asylmottak har 150 beboere, nå kommer det i snitt over 200 asylsøkere om dagen. Altså et helt asylmottak hver dag. Det haster å få på plass flere mottaksplasser. UDI har siden i sommer lett land og strand rundt etter ledige bygg.

Tidligere når UDI har måttet få på plass mottaksplasser ute i kommunene raskt, har det blitt mye gnisninger, konflikter og krangling. Noen kommuner har prøvd å forsinke og ødelegge prosessen for UDI så mye som mulig.

- Naboer blir skeptiske og kommunene synes vi går for fort fram. Mange synes de får for mange og for store mottak. Nå er stemningen veldig annerledes. Nå møtes stort sett av velvilje der vi kommer. Det er en helt annen stemning nå, sier Forfang til Dagbladet.

Ifølge Aftenposten har UDI nå fått akuttavtaler på kost og losji for rundt 2400 asylsøkere.

Bosetting og integrering Forfang mener de nok skal få mottakene i boks, det er heller bosettingen i kommunene han er spent på. Det er IMDI som har ansvaret for bosettingen i kommunene, under Integreringsminister Solveig Horne (Frp). Frp-leder Siv Jensen ba i valgkampen norske kommuner si nei til å ta imot Syria-flyktninger, men har lovet at Frp skal jobbe for økt bosetting av flyktninger i regjering.

Uansett varsler IMDI at kommunene nok vil bli bedt om å ta imot enda fler til neste år. Flere enn de til nå har sagt at de klarer.

- Utover neste år kommer det til å være en betydelig flaskehals. Det er flere som skal bosettes og jeg er veldig spent på hvordan det går. Manglende bosetting merker jo vi, for de blir sittende i våre mottak, sier Forfang til Dagbladet.

Et helt annet nivå Tross utfordringene, mener UDI-direktøren at dette er overkommelig for Norge. Den 20. september hadde Norge mottatt 9528 asylsøknader, Sverige hadde allerede 1. september nådd 48 800 søknader.

- Det som er usikkerheten framover, er hvor store ankomstene blir. Hvis de øker til et helt annet og mye høyere nivå enn i dag, da må vi gjøre helt andre ting og mye mer. Vi prøver å håndtere situasjonen fra dag til dag, men også å sikre at vi klarer en dobling eller tredobling av dagens ankomster, sier Forfang.

 - Norge er ikke i ferd med å bryte sammen?

- Nei. Det er en krevende situasjon, men Norge er ikke i ferd med å bryte sammen, svarer UDI-direktøren.