Flyskatt i det blå

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flyskatt er plutselig blitt et hett tema i norsk politikk. Spørsmålet er hva slags formål en eventuell avgift på flyreiser og flyfrakt skal ha. Den franske president Jacques Chirac har lansert ideen om en internasjonal skatt på flyreiser for å hjelpe verdens fattige. Den franske nasjonalforsamlingen vedtok i desember i fjor å innføre en slik avgift. Den norske regjeringen har antydet at den vil følge det franske eksemplet når statsbudsjettet for 2007 blir presentert, andre land ser ut til å være mer lunkne til hele ideen, og USA f.eks. er totalt imot.

Men parallelt med det franske forslaget reises det også spørsmål om det ikke bør innføres avgifter på flyreiser og flyfrakt for å begrense utslippene av CO2 til atmosfæren. Om lag en firedel av alle utslipp av klimagasser kommer fra transportsektoren, og fly er en hovedbidragsyter til dette. Utslippene herfra er ekstra farlige fordi de skjer høyt til værs. Ifølge tall NRK har innhentet innebærer norsk flyfrakt av fersk laks utslipp av 260 000 tonn CO2 årlig.

Til tross for økende drivstoffpriser er flytrafikken blitt stadig billigere. Feriereiser med fly er blitt overkommelig for de fleste mennesker i den industrialiserte del av verden. Flyfrakt av fersk mat har gjort det mulig å tilby etterspurte varer på alle markeder til enhver tid. I Norge kan vi derfor for en relativt billig penge kjøpe hummer fra Canada. Norsk fiskerinæring har utviklet et omfattende salgsnett til store markeder i Asia, Amerika og Europa, og kan levere fersk fisk til stadig større forbrukergrupper. Men ulempen er at denne ferske og sunne maten blir transportert på bekostning av miljøet.

Dette er ikke noe særnorsk problem, naturligvis, og tanken om å ta i bruk avgifter både for å finansiere internasjonalt solidaritetsarbeid og redusere omfanget av flytrafikken, er god. Med økende drivstoffpriser kan det rett nok tenkes at flytrafikk under alle omstendigheter vil bli så kostbar at den reduseres av seg selv. Dessuten er det også best om mat produseres lokalt. Men ideen om et internasjonalt skatteregime, f.eks. for å finansiere internasjonale hjelpeprogrammer, er riktig. En global skatteordning er et naturlig svar på globaliseringen.