Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Flytt til byen, nordlendinger!

TROMSØ (Dagbladet): - Nord-Norge må ta et endelig farvel med bygderomantikken. Folk bør forlate steder hvor det ikke er grunnlag for bosetting uten offentlige overføringer. Subsidiestrømmen kan tørke inn fortere enn man aner, sier økonomiprofessor Rögnvaldur Hannesson.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Igjen blinker kriselampene i Nord-Norge. Ressurssituasjonen i Barentshavet fører torskekvotene ned på et rekordlavt nivå. Det kan føre til ytterligere mismot og folkeflukt fra nord. Hannesson mener dette åpner muligheten for et dramatisk kursskifte i norsk distriktspolitikk.

Kunstig åndedrett

- Kystromantikk og desentralisering har vært en ulykke for Nord-Norge. Nå må landet være modent for en bred og realistisk debatt om landsdelens framtid og bosettingsmønsteret, mener han.

Professoren ved Handelshøgskolen i Bergen er overbevist om at det fiskeriavhengigige Nord-Norge er best tjent med færre innbyggere og langt mer konsentrert bosetting - i og rundt byer som Tromsø, Hammerfest og Bodø.

- Det går trolig en grense for hvor lenge resten av landet vil godta å pøse inn midler for å holde nordnorske kystsamfunn kunstig i live. Det nytter ikke å ha et næringsliv som ikke står på egne bein og som gang på gang må tigge om penger fra resten av Norge. Det virker jo bare ikke. Alle krisepakkene til Finnmark har jo ikke endret på noe som helst, sier Hannesson.

Veien til helvete

Professoren mener det gjør vondt verre når folk oppfordres og «stimuleres» til å bli i småbygdene i distriktene. Tvert imot anmoder han folk om å pakke flyttelasset så raskt som mulig:

- Skal det være vits i å bo et sted, må det jo være fordi det finnes et utkomme der. I dagens familier vil både mann og kvinne være yrkesakive. Men i distriktene er det ofte vanskelig å skaffe jobb til begge. Det er jo derfor mange bygder har et «ungkarsproblem, sier han.

- Nord-Norge har i tiår etter tiår gått med ryggen mot framtida. I fiskerinæringa har man en flåtestruktur som tilhører fortida, moderniseringen mangler og lønnsomhet har vært et skjellsord. På mange måter er landsdelen et offer for en feilslått norsk fiskeripolitikk, som har mye til felles med veien til helvete: Den er brolagt med gode hensikter, mener Hannesson.