FN: - Vi må endre verdens matproduksjon

Ifølge en ny rapport fra FNs klimapanel er vi nødt til å bruke landjorda mer bærekraftig, dersom klimamålene skal nås.

ØRKEN: Foto: Karim Sahib / AFP Photo / NTB Scanpix
ØRKEN: Foto: Karim Sahib / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

Dersom verden skal greie å holde den globale temperaturøkningen under to grader, og dermed unngå de aller mest alvorlige konsekvensene av klimaendringer, vil det ikke være nok bare kutte bruken av fossil energi.

Det er blant hovedfunnene i en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC) om landarealer og klimaendringer, som ble lansert i dag i Geneve.

Utslipp fra alle sektorer må reduseres, skriver Klimapanelet i en pressemelding. Det inkluderer utslipp fra hvordan vi bruker landjorda, og hvordan vi produserer mat.

- Avgjørende

Kort oppsummert er hovedbeskjeden fra Klimapanelet at vi er nødt til å begynne å bruke jorda på en langt mer bærekraftig måte. Det må skje både for å sikre mat og vannforsyning, og for å kutte utslipp av klimagasser.

- Det er et økt press på landområder, sier Fransesco Cherubini, professor og klimaforsker ved NTNU, til Dagbladet.

Cherubini er blant forskerne som har vært med å skrive rapporten.

- Å bruke landområder på en bærekraftig måte er avgjørende for menneskers ve og vel, for økonomien, og for muligheten til å kutte klimagassutslipp, sier han.

Utslippene fra landbruk, skogbruk og endringer av landarealer, står for 23 prosent av de årlige utslippene av klimagasser globalt.

Plantebasert mat

Klimapanelet skriver også at mellom 25 og 30 prosent av all mat som produseres, blir ødelagt eller kastet. Matsvinn står for opp mot 10 prosent av de globale klimagassutslippene, og fører i tillegg til at vi bruker langt større landområder enn nødvendig til å produsere mat.

Et annet punkt i rapporten, som kommer til å få mye oppmerksomhet, er at klimapanelet trekker fram kostholdsendringer som en potensielt viktig klimaløsning.

En «balansert diett», skriver de, med plantebasert mat som korn, bønner, frukt og grønnsaker, og mat fra bærekraftig dyrehold med lave utslipp av klimagasser, gir store muligheter for klimatilpasning og utslippskutt.

Mer tørke

Klimapanelet har funnet solid forskning som sier at mennesker nå direkte påvirker mer enn 70 prosent av alt isfritt landareal på jorda.

En fjerdedel av dette området er gjenstand for «degradering» – definert av Klimapanelet som negativ påvirkning som følge av menneskelig aktivitet.

Vi gjør med andre ord jordkvaliteten dårligere, som igjen påvirker avlinger og økosystemer.

På toppen av den direkte menneskelige påvirkningen, har klimaendringene allerede hatt store negative påvirkninger på landjorda, ifølge rapporten.

Siden 1961 har områder der det er tørke, økt gjennomsnittlig med i overkant av en prosent i året. Også erosjon og ørkenspredning er et stadig økende problem.

Erosjonen i landbruksområder skjer nå et sted mellom 10 og 100 ganger raskere enn dannelsen av ny jord, skriver Klimapanelet.

Samtidig har økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren, bidratt til å gjøre planeten grønnere.

- Det meste i rapporten er godt kjent fra før, men den bekrefter at vi er inne i en veldig alvorlig situasjon, sier Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

- Klimaendringen er med på å forsterke problemene vi har når det gjelder landarealene våre, og det blir mindre og mindre uberørt land igjen på kloden.

Varmere over land

Rapporten trekker også fram at temperaturstigningen på landjorda er nesten dobbelt så stor som det globale gjennomsnittet. Det er fordi oppvarmingen går raskere over land, enn over hav.

- Når vi snakker om togradersmålet, er det gjennomsnittet. Over land vil økningen være større, og på toppen av dette kommer mer ekstremvær, sier Fransesco Cherubini ved NTNU.

I Norge, som ligger langt nord på planeten, vil også temperaturen øke mer enn verdensgjennomsnittet.

Dilemma

At landjorda er en begrenset resurs, vil også føre til vanskelige avveininger for politikere og beslutningstakere i åra som kommer.

Klimapanelet er tydelig på at dersom vi skal nå Parismålene, blir vi nødt til å fjerne CO2 fra atmosfæren. De to metodene for å gjøre det som er mest diskutert, er påskoging og bioenergi med karbonfangst og lagring (BECCS).

Sistnevnte går ut på å plante store avlinger, brenne dem i kraftverk for å lage energi, og fange opp og lagre CO2-utslippene under bakken.

Både påskoging og BECCS krever potensielt enorme landområder, som igjen kan påvirke økosystemer og hvor mye landjord vi har til å dyrke mat.

Klimapanelet ber om at bruken av bioenergi tenkes nøye gjennom.

Lettere i en mer rettferdig verden

For å vurdere ulike måter å angripe klimakrisa på, bruker Klimapanelet ulike scenarioer for framtida.

Rapporten som er publisert i dag, er krystallklar på at i en verden preget av internasjonalt samarbeid, lavere befolkningsvekst, bærekraftig livsstil og små økonomiske forskjeller, vil vi både ha mye lettere for å kutte utslipp, og være mer robuste mot konsekvensene av klimaendringer.

Elvestuen: - Må spise mindre kjøtt

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), kaller rapporten er svært illevarslende.

- Vi vet allerede at vi må kutte ut alle fossile drivstoff for å begrense den globale oppvarmingen, men denne rapporten viser at det ikke vil være nok. Vi må også må legge om verdens landbruksproduksjon. Vi må spise mindre kjøtt og slutte å bygge ned naturen, sier han.

- Vi trenger en ny tilnærming til landbruket som sørger for at vi får en matproduksjon innenfor jordas tåleevne, sier Elvestuen.