FN eller USA?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • FNs sikkerhetsråd sto samlet bak generalsekretærens Bagdad-reise. Nå får FN æren for at en krig er forhindret, samtidig som Kofi Annan framstår med udiskutabel autoritet. Hans diplomatiske kløkt roses, selv om få er i tvil om at trusselen om et militært angrep viste Iraks despotiske president situasjonens alvor. Så langt det rekker: President Bill Clintons advarsel var i går kveld meget klar da han understreket at nå må Saddam Hussein én gang for alle vise at han holder sine løfter.
  • Sikkerhetsrådets enighet var helt avgjørende for at krisen ble avverget. Et splittet Sikkerhetsråd ville skapt en meget farlig situasjon, var utenriksminister Knut Vollebæks budskap til Stortinget i går. En slik analyse er det ikke vanskelig å slutte seg til. Desto mer underlig er det da at utenriksministeren velger å glemme at det var FNs politiske initiativ det var enighet om, mens splittelsen var dyp i synet på USAs militære oppbygging i Iraks naboland.
  • Den norske regjering valgte å støtte USA uten å stille krav om at et angrep bare kunne skje med Sikkerhetsrådets godkjennelse. Slik snudde man på et vis ryggen til en sentral del av den nå så lovpriste enigheten.
  • Under hele den kalde krigen var FNs sikkerhetsråd lammet av motstridende stormaktsinteresser. De siste årene har vi sett spirer til at det kan fungere slik grunnleggerne ønsket. Da er det helt avgjørende at ikke verdens mektigste nasjon får anledning til å bruke FN etter sitt eget politiske hode.
  • Irak-krisen holdt på å sette dette dypt alvorlige spørsmålet på spissen. Derfor er det forstemmende at det i Stortinget bare er SVs Erik Solheim som reiser problemstillingen: Er det FNs autoritet Norge ønsker å bygge opp, eller følger vi bare USA i landets fokus på noen få utvalgte FN-resolusjoner?
  • Amerikanerne selv bruker hensynet til egne nasjonale interesser som argument for sine handlinger i FN-sammenheng. Det er selvsagt, men forteller også at Norge stadig oftere må velge mellom klassisk og nedarvet USA-lojalitet og vårt ønske om et sterkt FN. Midlene kan skille også når det er enighet om målet.