FN går til krig mot voldtekt i Syria

Voldtekt er et kraftig våpen i krig som i stadig større grad også brukes i den syriske borgerkrigen.

FN-UTSENDING, ADOPTIVMOR OG SKUESPILLER: Angelina Jolie er også spesialutsending for flyktninger for FNs sikkerhetsråd. Her møter hun syriske flyktningebarn. AFP PHOTO / UNHCR
FN-UTSENDING, ADOPTIVMOR OG SKUESPILLER: Angelina Jolie er også spesialutsending for flyktninger for FNs sikkerhetsråd. Her møter hun syriske flyktningebarn. AFP PHOTO / UNHCRVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FN-utsending, adoptivmor og skuespiller fra Hollywood, Angelina Jolie, stiller seg nå i spissen for en FN kampanje for å kriminalisere voldtektsforbrytere i krig, og gjøre det mulig å stille dem for retten hvor som helst i verden, akkurat slik man kan gjøre med krigsforbrytere.

Synliggjør voldtekt som våpen Voldtekt i krig vil bli kriminalisert som en del av Geneve-konvensjonen under FNs hovedforsamling i New York i neste uke.

Det vil synliggjøre denne kriminaliteten på en helt annen måte enn tidligere. Tanken er at voldtektsforbrytere i krig aldri skal få fred, fordi de kan stilles for retten i alle land som underskriver den nye FN-deklarasjon som vil bli lagt fram.

Al Arabiya melder om en ny FN-rapport som har undersøkt omfanget av voldtekt i Syria. Rapporten bekrefter at voldtekt brukes under husundersøkelser, avhør, og i fengsler i hele landet. Rapporten forteller om en kvinne som er voldtatt og tvunget til å lage mat for dem som holder henne fanget, hvis ikke truer de å drepe barna hennes. Den forteller om en universitetsstudent som blir voldtatt fordi hennes broren er etterlyst av politiet. Skammen og isolasjonen som voldtekt fører med seg er ikke mindre i et muslimsk og ikke-moderne samfunn som det syriske.

Bekjempet voldtekt i krig Voldtekt er kjent fra historiens begynnelse som et våpen for å undergrave samfunn. I vår tid er det utviklet som et bevisst våpen for å ydmyke politiske motstandere. Dette er et våpen særlig kjent fra borgerkriger, som krigen i Bosnia, folkemordet i Rwanda og borgerkrigen i Liberia. I 2011 fikk Liberias kvinnelige president, Ellen Johnson Sirleaf, Nobels fredspris for å ha organisert kvinnegrupper som greide å få slutt på den massive bruken av voldtekt i borgerkrigen.

Hun er et eksempel på at det går an å stå oppreist og slåss, til tross for den ødeleggelse av samfunn og sinn som voldtekt brukt som politisk våpen fører med seg.

Men det er ikke bare kvinner som voldtas. Også i Syria brukes voldtekt som et middel for å ydmyke også mannlige fanger. Barn er dessuten ofre. I Syria er det meldt om ofre så unge som fem år gamle.

Under FNs hovedforsamling neste uke vil det bli lagt fram en «Deklarasjon som forplikter partene til å stanse seksuell vold i konflikter». Landene som skriver under på denne deklarasjonen er forpliktet til å straffeforfølge voldtektsforbrytere fra kriger som skulle dukke opp i deres land, slik krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia, Rwanda, og Liberia nå blir straffeforfulgt i mange land i verden, blant annet i Norge.