- MÅ STRAFFEFORFØLGES: FN-granskere slår fast at Myanmars øverste generaler, blant dem forsvarssjef Min Aung Hlaing, må etterforskes og straffeforfølges for folkemord i delstaten Rakhine. Her er Hlaing avbildet på en militærøvelse i februar. Foto: Reuters
- MÅ STRAFFEFORFØLGES: FN-granskere slår fast at Myanmars øverste generaler, blant dem forsvarssjef Min Aung Hlaing, må etterforskes og straffeforfølges for folkemord i delstaten Rakhine. Her er Hlaing avbildet på en militærøvelse i februar. Foto: ReutersVis mer

FN-granskere mener Myanmars generaler har begått folkemord

Granskerne mener Myanmars øverste militære ledere må stilles til ansvar for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Ett år har gått siden regjeringsstyrkene i Myanmar drev over 700 000 rohingyaer på flukt til Bangladesh, og ingenting tyder på at de snart vil kunne vende hjem.

Mandag presenterte FN-granskere sin sluttrapport om menneskerettsbrudd i Myanmar. De mener Myanmars øverste militære ledere må stilles til ansvar for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

- Myanmars øverste generaler, blant dem forsvarssjef Min Aung Hlaing, må etterforskes og straffeforfølges for folkemord i delstaten Rakhine, samt for forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser i Rakhine, Kachin og Shan, konkluderer en gruppe FN-granskere.

Foruten forsvarssjefen er fem andre generaler navngitt i granskernes rapport, og de understreker at en lengre liste kan legges fram dersom «et kompetent organ i tråd med internasjonale normer og standarder» vil straffeforfølge dem.

FN-granskerne, som har et mandat fra FNs menneskerettsråd, har blant annet intervjuet hundrevis av flyktninger fra Myanmars muslimske rohingya-minoritet, som for ett år siden ble drevet på flukt fra Rakhine til Bangladesh.

Granskerne har også analysert satellittbilder som de mener viser hvordan myanmarske regjeringsstyrker systematisk satte fyr på over 50 rohingya-landsbyer i Rakhine.

- MÅ ETTERFORSKES: FN-granskere mener blant annet forsvarssjef Min Aung Hlaing må etterforskes og straffeforfølges for folkemord. Foto: Ye Aung Thu / AFP
- MÅ ETTERFORSKES: FN-granskere mener blant annet forsvarssjef Min Aung Hlaing må etterforskes og straffeforfølges for folkemord. Foto: Ye Aung Thu / AFP Vis mer

Anklaget for etnisk rensing

Leger Uten Grenser (MSF) har anslått at minst 6700 rohingyaer ble drept i løpet av en måned, og FN har tidligere anklaget Myanmar for å drive etnisk rensing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Amnesty International har i en rekke rapporter dokumentert hvordan regjeringsstyrkene sto bak ni ulike typer forbrytelser mot menneskeheten og krever at navngitte offiserer stilles til ansvar.

Myanmars ledelse avviser dette og hevder regjeringsstyrkene har svart på angrep fra militante rohingyaer.

FN-granskerne konkluderer på sin side med at regjeringshærens maktbruk har vært grovt overdreven, sett i forhold til hvilke sikkerhetstrusler som har foreligget.

Masseflukt

Rundt 720 000 rohingyaer flyktet i løpet av få uker til fots over grensa til Bangladesh, der det bodde rundt 200 000 rohingya-flyktninger fra før.

Myanmar lover at flyktningene kan vende tilbake til Rakhine, men nekter fortsatt å anerkjenne dem som statsborgere og kaller dem ulovlige immigranter.

Bangladesh og Myanmar inngikk alt i november i fjor en avtale om repatriering, men FNs nødhjelpskontor (OCHA) advarer og sier at forholdene ikke ligger til rette for det.

- Drap, bortføringer og nedbrenning av hjem pågår fremdeles, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid Ra'ad Al Hussein i juli.

BÆRER ANSVAR: Granskerne erkjenner at Aung San Suu Kyi ikke har direkte innflytelse på regjeringsstyrkenes handlinger, men mener likevel at hun bærer et ansvar for krigsforbrytelsene som har funnet sted. Foto: Don Wong / AP
BÆRER ANSVAR: Granskerne erkjenner at Aung San Suu Kyi ikke har direkte innflytelse på regjeringsstyrkenes handlinger, men mener likevel at hun bærer et ansvar for krigsforbrytelsene som har funnet sted. Foto: Don Wong / AP Vis mer

Suu Kyi bærer ansvar

– Forbrytelsene i delstaten Rakhine, og måten de ble utført på, er av samme natur, alvorlighetsgrad og omfang som man i andre sammenhenger har sett lede til folkemord, heter det i FN-granskernes rapport.

Granskerne erkjenner at Aung San Suu Kyi og Myanmars øvrige sivile ledelse ikke har direkte innflytelse på regjeringsstyrkenes handlinger, men mener likevel at de bærer et ansvar for krigsforbrytelsene som har funnet sted.

- Gjennom sine handlinger og unnlatelser har de bidratt til å legitimere disse grusomme forbrytelsene, slår granskerne fast.

- Aung San Suu Kyi har verken utnyttet sin de facto stilling som regjeringsleder eller sin moralske autoritet til å bremse eller hindre det som skjedde, heter det i rapporten.

Granskerne anbefaler Sikkerhetsrådet å overføre saken til Den internasjonale straffedomstolen, eller til å opprette en internasjonal straffedomstol for Myanmar.

Demonstrasjon

Over 15 000 rohingya-flyktninger demonstrerte lørdag i Kutupalong-leiren i Bangladesh for å markere ettårsdagen for fordrivelsen fra Myanmar.

- Vi krever rettferdighet, lød et av slagordene til demonstrantene, som også bar plakater med tekster som «365 dager med gråt» og «Aldri mer: Minnedagen for folkemordet på rohingyaene».

25. august i fjor gikk militsgruppen Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) til et koordinert angrep på rundt 30 politiposter i delstaten Rakhine i Myanmar.