Norge bryter menneskerettigheter

FN-kritikk av Norge

Norges oljefond må slutte å investere penger i selskap på den israelskokkuperte Vestbredden. Norge må også gjøre mer for å hjelpe unge asylsøkere, samt å gi papirløse helsehjelp og revurdere oljeleting i Barentshavet.

HJELPER MANGE: Hver år får mange av Norges papirløse mennesker og fattige, tilreisende EØS-borgere uten helseforsikringskort livsnødvendig hjelp på Helsesenteret for papirløse. Nasim Alimoradi er sjøl papirløs, men også frivillig miljøarbeider. Her sammen med en annen frivillig: Aud-Mina Nilsen. Foto: Nina Hansen
HJELPER MANGE: Hver år får mange av Norges papirløse mennesker og fattige, tilreisende EØS-borgere uten helseforsikringskort livsnødvendig hjelp på Helsesenteret for papirløse. Nasim Alimoradi er sjøl papirløs, men også frivillig miljøarbeider. Her sammen med en annen frivillig: Aud-Mina Nilsen. Foto: Nina Hansen Vis mer
Publisert

Norge liker å framheve seg som et land som jobber aktivt for menneskerettigheter, fred og forsoning. Men nok en gang får Norge kritikk i en FN-høring om Norges tilstand.

Fakta Helsesenteret for papirløse

  • Drives av Kirkens bymisjon og Røde Kors.
  • Åpent tre dager i uka.
  • Rundt 800 behandles årlig.
  • Har rundt 180 frivillige, herunder leger, tannleger, psykologer, sykepleiere og jordmødre.
  • Rundt 5000 pasienter har fått hjelp siden starten, for ti år siden.

- Norge blir kritisert av FN for å bryte menneskerettighetene ved ikke å tilby nødvendig helsehjelp til papirløse migranter og tilreisende EØS-borgere uten europeisk helseforsikringskort, sier Linnea Näsholm, virksomhetsleder på Helsesenteret for papirløse.

Kritikk igjen

Det er FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som gir ut den sjette rapporten om Norge. Også i forrige rapport, i 2013, fikk Norge kritikk for å «diskriminere mennesker» når det gjelder å tilby helsetjenester, ifølge FriFagbevegelse.

- Vi er ikke overrasket at FN igjen har konkludert med at Norge bryter menneskerettighetene på dette området. FN er også bekymret over forskriften som kom i 2011, som begrenset rettighetene ytterligere. På Helsesenteret kjenner vi flere pasienter som da mistet fastlegen og tilgang på allmennlege og primærhelsetjenester i kommunen. Vi ser alvorlig konsekvenser av dette, sier Näsholm.

I rapporten ber FN Norge om å sørge for at papirløse migranter og EU-borgere uten helsekort får tilgang til helsetjenester i løpet av de neste 24 månedene.

- Dette er et tegn på at Norges praksis vekker oppsikt i FN, som mener at Norge må prioritere dette og endring må skje raskt, sier Näsholm og fortsetter:

- Vi er glade å se at FN også inkluderer fattige tilreisende EØS-borgere uten helsekort. De utgjør en stor andel av våre pasienter ved Helsesenteret, og vi vitner at de møter mange av de samme hindringene i tilgang på helsehjelp som papirløse migranter.

Hun skjønner at det er vanskelig å be om handling veldig raskt i disse corona-tider.

- Men så snart helsevesenet får kontroll med coronaviruset, forventer vi at staten følger FNs anbefalinger, sier Näsholm.

- Forsvarlig helsetilbud

Statssekretær Inger Klippen i Helse- og omsorgsdepartementet er ikke enig i at såkalte lengeværende papirløse mennesker ikke har et godt nok helsetilbud Norge.

- Personer uten lovlig opphold får et forsvarlig helsetilbud. Alle personer som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Alle har krav på smittevernhjelp. Barn og gravide uten lovlig opphold har tilnærmet samme rettigheter som personer med lovlig opphold i Norge, sier han og fortsetter:

- Samtidig har Norge, som de fleste andre land, et regelverk som skiller mellom dem som har lovlig opphold, og de som ikke har det. Det mener vi er riktig, og i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Vi har ingen planer om å endre på dette.

Norske myndigheter mener at flere mennesker vil søke seg til Norge om de får gratis helsebehandling.

- Hvis personer uten lovlig opphold i Norge skulle ha samme rett til helsehjelp som personer med lovlig opphold, kan det innebære at flere vil oppsøke Norge for å få gratis behandling. Det vil være uheldig, og feil bruk av helseressursene, sier han.

Oljefond-kritikk

Også Oljefondets investeringer bekymrer FN-komiteen veldig. Da spesielt selskap som står bak alvorlige menneskerettighetsbrudd på den israelskokkuperte Vestbredden.

«Oljefondets investeringer bekymrer voldsomt. Dette er fondets investeringer i selskap som er engasjert i hus-ødeleggelse, israelske bosettinger eller andre aktiviteter på de okkuperte palestinske områdene», står det i rapporten, der FN-komiteen ber Norge revurdere sine investeringer.

Komiteen ber også Norge om å revurdere avgjørelsen om å utvide sine olje- og gassutvinninger for å nå 2030-målet om å redusere drivhus-gass-utslipp. Da er det spesielt planer om å utvinne naturressurser i Arktis og Barentshavet som nevnes.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer