FN må beskytte sivile

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sjokkerende brutalitet i den østre delen av Kongo er igjen internasjonale nyheter. Afrikas første verdenskrig er kampen om territorium, diamanter, mineraler og makt blitt kalt siden midten av 90-tallet. Over fem millioner mennesker er døde. Svært mange er barn som mister livet når de får enkle sykdommer som kunne ha vært helbredet. Problemet er at verken medisiner og helsepersonell er tilgjengelig som følge av krig og korrupsjon. Lemlestelser, voldtekter og bortføring av små barn, som tvinges til å drepe sine egne, er nyhetene fra Afrika vi håpet skulle forstumme. Nå er de dessverre igjen økt i full styrke.

Konflikten som har blusset opp i all sin gru henger sammen med folkemordet i Rwanda i 1994. Hutumilitsen som flyktet til Kongo har fortsatt krigen i nabolandet, mens opprørsgeneralen Laurent Nkunda, som er tutsi, fører sin egen krig som han kaller en forsvarskrig. I tillegg kommer Kongos regjeringsstyrker som forsøker å stoppe opprørerne. Alle har gjort seg skyldige i drap og voldtekter på sivile. Nå kommer også forferdelige meldinger om at barn voldtar barn. Flyktningene som flokker seg i regionhovedstaden Goma er ikke trygge. Verken i skoler, kirker eller under åpen himmel.

Det er ikke en glemt krig som foregår i Kongo. FN har sin største styrke på 17 000 soldater der, men soldatene er maktesløse når opprørerne går på offensiven. Det internasjonale samfunn har ikke moralsk råd til å stå på sidelinja slik det gjorde da nesten en million mennesker ble slaktet ned i Rwanda våren 1994. Forakten for FN-soldatene er allerede stor i Kongo, og noen fredsløsning er ikke i sikte. Det viktigste akkurat nå er at FNs medlemsland gir organisasjonen de ressursene og det mandatet den trenger for å kunne beskytte de mange tusen sivile som jages som fritt vilt av brutale soldater.