- FN må fornyes

- Norge vil inn i Sikkerhetsrådet for å styrke FNs fredsbevarende operasjoner og utviklingsarbeid. I enda sterkere grad enn den norske velferdsstaten trenger FN fornyelse. Og Norges store bidrag til FN gir oss stor vekt i verdensorganisasjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier statsminister Jens Stoltenberg til Dagbladet. Denne uka har det kommet fram at Norge ennå ikke har utarbeidet noe politisk program for hva man vil gjøre dersom det blir et sete i Sikkerhetsrådet. Dette står i sterk motsetning til Sverige som på forhånd sa klart ifra hvorfor man påtok seg denne oppgaven.

Større åpenhet

- Norge kan få en plass i FNs sikkerhetsråd til høsten. Hva konkret ønsker regjeringen å oppnå med et eventuelt medlemskap?

- FN er et redskap til en bedre organisert verden, men FN trenger både mer ressurser og en bedre organisering av virksomheten. Å styrke FNs kapasitet når det gjelder fredsbevarende operasjoner og utvikling, er en målsetting. Der har Norge en større mulighet til å påvirke enn de fleste andre land fordi vi selv bidrar så mye. Vårt store bidrag (rundt tre milliarder kroner årlig. Red. anm.) gir Norge vekt i FN fordi de vet at vi lar ord følges av handling. Det er beskjed nummer én. Beskjed nummer to er at vi ønsker større åpenhet i FN-systemet. Et tredje element er potensialet for å styrke koordineringen mellom de ulike FN-organisasjonene, for FN-systemet trenger en fornyelse. Vi sier at offentlig sektor i Norge trenger fornyelse, men FN trenger det enda mer.

- 98 prosent av de norske styrkene er under NATO-kommando. Og utenriksministeren har varslet at Norge vil sette av 3500 soldater til EUs framtidige utrykningsstyrke. Er det noe igjen til FN da?

- Det er jo en arbeidsdeling. Der hvor for eksempel NATO vil ta på seg fredsoppdrag, vil jo det kunne avlaste FN. I FN-systemet blir det vi bidrar med i internasjonale operasjoner verdsatt, selv om det skjer under NATO-kommando.

- Vil ikke satsingen på NATO og andre organer underminere målsettingen om å styrke FNs kapasitet?

- Det kan være tilfelle, men jeg tror at i de aller fleste konkrete tilfeller så vil operasjoner som NATO eller EU iverksetter avlaste FN.

- Som mulig medlem i Sikkerhetsrådet, hva vil Norge gjøre med sanksjonene mot Irak?

- Vi bør gå gjennom sanksjonsregelverket. Vi ønsker å beholde sanksjonene som virkemidler, men vil samtidig prøve å målrette dem ut fra hvilket formål de skal tjene. Det er et behov for smartere sanksjoner som rammer regimene og ikke sivile. Dette arbeidet vil kunne få betydning både for Irak og Serbia.

- Går du inn for å endre sanksjonene mot Irak?

- Jeg går inn for å gjennomgå dem.

Støtter EU-utvidelse

- Regjeringen støtter utvidelsen av EU...

- Utvidelsen av EU er en historisk mulighet for at vi ti år etter Berlin-murens fall kan få et samlet Europa. Dette er åpenbart i Norges interesse. Det blir lettere for oss å forholde oss til et samlet Europa enn bare å ha bilaterale forbindelser til de sentral- og østeuropeiske statene som nå er søkerland.

Søndag reiser Stoltenberg på offisielt besøkt til Polen, som er et av de nye landene som har søkt om medlemskap i EU. Stoltenberg ser utvidelsen som en stor fordel for Norge, selv om vi ikke er med i EU.

- Vi har gjennom århundrer levd med krig i Europa, splittelse og deling, kald og varm krig. Nå ser vi konturene av et Europa som løser konflikter på fredelig vis under en felles paraply. Det er så åpenbart i Norges interesse at det er støtte for utvidelsen også blant EU-motstandere.

Tettere samarbeid

- Vil ikke Norge bli mer isolert som land utenfor et utvidet EU?

- Vi vil jo ikke bli isolert fra landene som nå vil inn i EU. Tvert imot vil vi få et mye tettere samarbeid fordi, i det øyeblikket Polen, Ungarn, Latvia, Estland og Tsjekkia blir medlemmer, så vil jo de bli en del av EØS-avtalen der vi har felles institusjoner. I Norge har vi i mange år hatt en debatt om vi skal slippe til en eller to tusen polakker som vil plukke jordbær. Om få år kan vi ha et fullstendig åpent arbeidsmarked med Polen gjennom EØS-avtalen. Og vi vil samarbeide tett med dem gjennom NATO og EUs sikkerhetspolitiske samarbeid. Det vil selvsagt være fordeler og ulemper. Vi har for eksempel gode frihandelsavtaler om blant annet fisk med noen av landene. Dette må vi håndtere når de nye medlemmene også kommer med i EØS-avtalen, der vi ikke har like gode avtaler for fisk.

- Utvidelsen vil dermed være et godt argument for norsk medlemskap i EU?

- Jeg mener det finnes mange gode argumenter for medlemskap enten det blir utvidelse eller ikke. Men vi må akseptere folkeavstemningen.

- Hvordan stiller du deg til sanksjonene overfor Østerrike?

- Vi har fulgt samme praksis som EU-landene. Nå er det tatt et initiativ fra EUs side som jeg håper kan føre fram, slik at vi finner en løsning.

- Du har uttalt at Norge fortsatt skal være i verdenstoppen når det gjelder bistand. Når vil regjeringen nå målet om at én prosent av bruttonasjonalproduktet skal brukes til bistand?

- Vi har siden vi overtok hatt som mål at Norge i større grad skal ta et internasjonalt ansvar. Det skal vi gjøre fordi vi dermed bedre kan ivareta Norges interesser. Vi har en forpliktelse som et av verdens rikeste land til å bidra til å løse vår tids største problem, fattigdommen. Vi skal gjøre noe med det fordi vi har et moralsk ansvar. I tillegg skal vi gjøre noe med det fordi det åpenbart er i Norges interesse. Det truer grunnleggende sett nordmenns sikkerhet dersom det utenfor vår stuedør er nød og krig.

- Står målet om én prosent av BNP til bistand fast?

- Målet står fast. Norge er ett av få land som faktisk har økt sin bistand de siste ti årene, og vi vil gjøre det neste år også, bare for å opprettholde dagens nivå på bistanden målt i forhold til BNP.

- Hvordan forsvarer du at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett tok penger fra bistandsbudsjettet til arbeidet for flyktninger i Norge?

- Å bruke penger på flyktninger det første året de er i Norge er i tråd med OECDs retningslinjer for bistand. Det som skjedde i revidert var derfor ikke et kutt i bistandsbudsjettet. Å hjelpe folk som kommer hit er også internasjonalt godkjent som bistand.

LAR ORD FØLGES AV HANDLING: - Vårt store bidrag til FN gir Norge vekt, fordi FN vet at vi lar ord følges opp av handling, sier statsminister Jens Stoltenberg.