FN og folkeretten à la carte?

Gunnar Garbo møter seg sjøl i døra når han setter spørsmålstegn ved Jugoslavia-domstolens legitimitet og hevder at «Milosevic har litt rett».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Gunnar Garbo og hans meningsfeller gikk til angrep på NATO og den norske regjering over militæraksjonen mot Jugoslavia i 1999, var argumentasjonen at aksjonen var folkerettsstridig da det ikke forelå et mandat fra FNs sikkerhetsråd. Nå som ekspresident Milosevic står tiltalt for krigsforbrytelser ved FNs strafferettsdomstol for Jugoslavia, er det oppsiktsvekkende at Gunnar Garbo hevder i Dagbladet (26.2.) at «Milosevic har litt rett». Dette minner en om «piken som var litt gravid», og tyder på at Garbo nærmest vil bruke FN og folkeretten à la carte.

Garbo hevder at Milosevic har et poeng når han nekter at særdomstolen for Jugoslavia er rettmessig, og sier at «saken burde ha vært ført for den internasjonale straffedomstolen som nå kommer». Dette er absurd, da denne domstolen under ingen omstendighet kan brukes med tilbakevirkende kraft. Det er forbløffende når Garbo nå faktisk setter spørsmålstegn ved Jugoslavia-domstolens legitimitet.

Argumentasjonen er at Sikkerhetsrådet har opprettet særdomstolen, men «det står ingenting i FN-pakten om at rådet har fullmakt til å lage domstoler». Det står heller ikke noe i pakten om at FN kan sende soldater med blå hjelmer rundt i verden for å opprettholde freden. Garbo hevder at domstolen skulle ha vært behandlet i Generalforsamlingen, og at mange der «knurret over at rådet tilranet seg makt».

Sterk kost

Dette er sterk kost i betraktning av at Jugoslavia-domstolen ble opprettet av et enstemmig Sikkerhetsråd i 1993, med det begrensete mandat å behandle krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Ved å trekke domstolens legitimitet i tvil setter faktisk Garbo spørsmålstegn ved Sikkerhetsrådets og FN-systemets kredibilitet. Garbos synspunkter har forøvrig nylig fått støtte fra Saddam Husseins høyre hånd, Iraks visestatsminister Tariq Aziz. I et intervju i Frankrikes storavis Le Figaro uttaler han: «Jugoslavia-domstolen er ulovlig. Den er opprettet av seierherrene (sic), og er ikke rettferdig. De virkelige krigsforbryterne er de som angrep Jugoslavia.»

Bombekrigen

Garbo mener at Milosevic også har grunnlag for å hevde at bombekrigen brøt folkeretten, fordi NATO gikk til krig uten mandat fra FN. Dette spørsmålet er bragt inn for den ordinære internasjonale domstolen i Haag av Milosevic selv. Det er av lett forståelige grunner uklart hvordan saken vil utvikle seg med de nye, demokratisk valgte myndigheter i Beograd. Jugoslavia-domstolen har handlet i overensstemmelse med Sikkerhetsrådets mandat, og det er trist at Garbo nå tyr til å sette mistenkelighetens stempel på domstolens konklusjoner med ulne formuleringer. Domstolens rapport ble utarbeidet av en internasjonal komité av folkerettseksperter, som gjennom ett år foretok nitide undersøkelser av påstander om folkerettsstridige handlinger utført av NATO. Rapporten konkluderte at det ikke i noe tilfelle forelå grunnlag for å igangsette strafferettslig etterforskning av NATOs bombeaksjoner. Det er Garbos rett å være uenig i konklusjonen. Men den legitime internasjonale juridiske autoritet til å etterforske de folkerettslige aspekter ved NATOs bombeaksjon er FNs strafferettsdomstol for Jugoslavia.

Afghanistan

Dagen etter terrorangrepet på USA vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig resolusjon 1368. Den bekrefter USAs rett til selvforsvar i overensstemmelse med FNs charter. Et samlet verdenssamfunn, inkludert USA-hatere som Cuba og Libya, tolket resolusjonen som et klart mandat fra FN for militære aksjoner. Frankrikes utenriksminister Hubert Védrine, kjent for USA-kritiske holdninger, uttalte i et intervju at «hele verden anerkjenner at USA er i en stilling der de har rett til selvforsvar». Om uttrykket «krig» sa han at selv om det er en ny form for krig, er det umulig å bruke noe annet ord. Men Garbo hevder at «krig er det ikke snakk om», og at FNs resolusjon kun dreier seg om bruk av sivil lov og rett og bekjempelse av terrorismen med fredelige midler (Aftenposten 1.10.01). Nasjonalt har han her støtte fra biskop Gunnar Stålsett og internasjonalt fra Saddam Hussein. Hvis det er noen trøst.