Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

FN på sidelinjen

FN ble skjøvet ut på sidelinjen under opptrappingen til krigen i Kosovo. Krigen har svekket det internasjonale rettssystemet som gradvis er bygd opp siden den andre verdenskrigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at Berlinmuren falt i november 1989 og Sovjet-blokken like etter gikk i oppløsning, har NATO fått en stadig større rolle når militære styrker skal settes inn i fredens tjeneste, mens FNs rolle er blitt mindre.

To alvorlige tilbakeslag bidro til dette. FN satte inn styrker i Somalia i 1992, i et forsøk på å hindre at denne staten brøt sammen i borgerkrig og klanvelde. Amerikanske styrker deltok i operasjonen. Noen av dem falt i bakhold og ble drept. De døde soldatene ble mishandlet, tråkket på og trukket rundt i gatene i Mogadishu. TV-bildene sjokkerte USA.

Tragedien og det militære nederlaget førte til at FN-styrkene trakk seg ut av Somalia. I USA var stemningen at amerikanske styrker aldri igjen skulle stilles under kommando av noe annet land eller organisasjon.

Da folkemordet på tutsiene i Rwanda systematisk og planmessig ble satt ut i livet i 1994 av hutuene, var FN handlingslammet, og intet ble gjort da nær en million mennesker ble myrdet.

Bosnia

I Bosnia ble det først satt inn en tradisjonell FN-styrke som skulle holde de stridende partene fra hverandre, men den såkalte UNPROFOR mislyktes. Den serbiske general Mladic og hans paramilitære styrker satte i verk en massakre på mer enn 7000 mennesker i Srebrenica uten at FN-styrkene der var i stand til å stoppe myrderiene. Massakren gikk sin gang til tross for at Srebrenica var erklært som «sikkert område» av FN. I tillit til at denne statusen ville beskytte dem, hadde mange flyktninger trukket inn til Srebrenica. Massemordet til general Mladic undergravde tilliten til FN på Balkan.

Inn med NATO

NATO-styrker ble deretter trukket inn i Bosnia-konflikten og overtok FNs oppdrag, men med utvidet mandat i resolusjoner i FNs sikkerhetsråd som åpnet for bruk av makt hjemlet i FN-paktens artikkel 7.

Slik ble først den midlertidige IFOR-styrken organisert etter at de stridende partene skrev under Dayton-avtalen i slutten av 1995. IFOR ble avløst av SFOR, som har klart å opprettholde en skjør fred i Bosnia. Både IFOR og SFOR er organisert innenfor NATOs kommandostruktur og -system, selv om også russiske og andre nasjoners soldater deltar i denne operasjonen.

Da Kosovo-konflikten truet med å bryte ut i fjor høst, nedla Russland veto mot å gi et tilsvarende mandat til en NATO-styrke i Kosovo. Det skulle bli skjebnesvangert, men ble først ikke betraktet som et stort tilbakeslag. USA og de andre medlemslandene i NATO var klare til å ta på seg denne jobben, også uten medvirkning fra FN.

En stormakt

Den sterkeste drivkraften var en raskt økende amerikansk bevissthet om USA som den eneste globale supermakt. Tilsynelatende hadde USA mindre bruk for FN enn noen gang. Den høyrevridde Kongressen i Washington holder FN i en økonomisk skruestikke ved å sabotere alle framstøt for å få USA til å gjøre opp for de ti milliarder kroner som landet skylder FN. Gjelden skyldes at USA ikke har betalt sin andel av FNs fredsbevarende operasjoner. I stedet er det landene som har bidratt med styrker som har finansiert disse operasjonene, deriblant Norge, men også flere utviklingsland med små ressurser.

Foran jubileumstoppmøtet i Washington der NATO feirer sine første 50 år, har USA foreslått for de andre medlemslandene å utvide alliansens strategiske konsept med økt vekt på fredsbevarende operasjoner i NATO-regi. Før Kosovo-angrepet hadde dette fått bred oppslutning blant medlemslandene, deriblant Norge.

Det kan være liten tvil om at utviklingen av krigen i Kosovo har svekket denne støtten, og gjort framtidige militære aksjoner uten solid feste i internasjonal rett og resolusjoner fra FNs Sikkerhetsråd, vesentlig vanskeligere å sette i gang.

Hetskampanje

I USA har FN vært utsatt for en voldsom hetskampanje siden midten av syttitallet. Kampanjen har vært finansiert av konservative isolasjonister som egentlig ikke bryr seg stort om verdensorganisasjonen eller annen internasjonal rett enn den sterkestes.

Hovedargumentet mot å gå til Sikkerhetsrådet, er at behandling i Sikkerhetsrådet gir Russland og Kina mulighet til å legge ned veto mot en politikk som USA mener er i landets interesse. Men er det noen vei utenom? Uten hjemmel og støtte fra hele det internasjonale samfunnet vil USAs og NATOs bruk av makt bli framstilt som om den militært sterkeste grupperingen forsøker å tvinge sin vilje gjennom med våpenmakt. Det kan føre til sammenbrudd i alle forsøk på å opprettholde og utvide en internasjonal rettsorden.