Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

FN-rapport: Enorme kutt eneste redning

De globale klimagassutslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år, fra og med 2020, dersom de verste klimaendringene skal unngås. Det kommer fram i en ny rapport.

UTSLIPP: Kullkraftverk i Kina står for enorme klimagassutslipp hvert eneste år. Her fra et kraftverk nær Datong. Foto: Greg Baker / AFP / NTB Scanpix
UTSLIPP: Kullkraftverk i Kina står for enorme klimagassutslipp hvert eneste år. Her fra et kraftverk nær Datong. Foto: Greg Baker / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Washington Post slipper tirsdag de første dryppene fra FNs nye klimarapport. Der kommer det fram at det nå bare er svært drastiske grep som kan forhindre kloden fra de verste klimaendringene.

Nye funn som presenteres i rapporten, blant annet at snittemperaturen nå ligger an til å øke med 3,9 grader innen 2100 - en økning som vil få enorme konsekvenser.

I tillegg kommer det fram i rapporten at klimagassutslippene har nådd et nivå som tilsier at de må kuttes med 7,6 prosent hvert år fra og med neste år. Dette dersom Parisavtalen skal overholdes og de verste klimaendringene skal unngås.

VENEZIA: Den historiske byen Venezia opplever nå sin verste oversvømmelse på 50 år. Da byrådet skulle stemme over en klimapakke, kom skjebnen med et stikk. Video: CNN Vis mer

- Enorme kutt

Dersom dagens utvikling fortsetter, er konklusjonen fra klimaforskerne klare: korallrev vil forsvinne, kystnære byer oversvømt og enorme landområder vil bli ubeboelige på grunn av tørke og varme.

- Vår kollektive svikt i å handle betyr at vi nå må klare enorme kutt i utslippene. Vi må ta igjen for åra med prokrastinering, sier FN-direktør Inger Andersen i en uttalelse i forbindelse med rapporten.

Forsinkelser ingen adgang

De globale klimautslippene har de siste ti åra økt med 1,5 prosent i snitt hvert år. Dersom togradersmålet skal være mulig, må utviklingen nå reverseres raskt.

Tirsdagens rapport gir null rom for venting.

- Hvert år med forsinkelser utover 2020, vil føre til et behov for enda raskere kutt, som igjen vil gi økte kostnader for å realisere disse, samtidig som de blir usannsynlige og vanskelige å gjennomføre, heter det i rapporten.

VING: Petter Stordalen kalt hykler etter Ving-oppkjøp. Han sier han vil gjøre Ving og charterturismen mer bærekraftig. Reporter: Trym Mogen. Video: Per Ervland / Dagbladet Vis mer

USA og Kina snur

Ifølge Washington Post økte USAs CO2-utslipp knyttet til energiproduksjon alene med 2,7 prosent i 2018. Det etter flere års nedgang.

I tillegg falt investeringene innen fornybar energi markant på verdensbasis. Det kommer fram i en analyse «BloombergNEF» slapp på mandag.

Også i Kina kom et markant skifte i 2018. Etter å ha investert 122 milliarder dollar i energiprosjekter innen rein energi i 2017, falt tallet til 86 milliarder dollar i 2018.

- Umulig å nå målene

Kort etter at FNs nye klimarapport ble lagt fram i dag morges, hadde CICERO-forsker Borgar Aamaas rukket å bla raskt gjennom da Dagbladet snakket med ham.

- Det store bildet er at utslippene øker, og det går feil vei, og at det blir vanskeligere og vanskeligere å klare Paris-avtalens mål.

- Er det i det hele tatt mulig å nå dem?

- Jeg har lenge ment at å begrense oppvarmingen til to grader er umulig, og 1,5 grader er enda vanskeligere, sier Aamaas.

I praksis tror han derfor at vi ender opp med mellom 3 og 4 graders oppvarming innen neste århundreskifte.

Flom, overvann, ras

Da Dagbladet spør om det i det hele tatt er noe positivt ved utviklingen, framhever han produksjon av sol- og vindenergi - som årlig stiger med nærmere 15 prosent - og at de 36 industrilandene i OECD-samarbeidet gradvis går over fra fossile til fornybare energikilder.

- Hva vil bli mest følbart for oss i Norge i 2050?

- For Norge er det, i ett ord, vann. Spesielt dette med ekstremvær, at de kraftige bygene blir kraftigere og kommer oftere, som gir flom og overvann og ras. En annen dimensjon er havnivået som stiger gradvis, sier Aamaas.

Hva kan du gjøre?

Han tror likevel at endringer som skjer i utlandet kan bli enda mer følbare for Norge og norsk økonomi.

- Vi kan for eksempel tenke oss at hvis soyaproduksjonen i Brasil kollapser på grunn av ekstremvær, så vil det slå kraftig ut på kraftfôrprisene for norsk jordbruk og fiskeoppdrett.

- Hva er det viktigste vi kan gjøre som enkeltpersoner?

- Jeg pleier å si at dette er et strukturelt problem, men som enkeltpersoner er det vi som bestemmer hvilke politikere vi skal ha, og så har vi forbruksmakt og kan ta grønnere valg i hverdagen. Vi kan gå over fra fossilbiler til elbiler og kaste mindre mat.

- Hva med flyreiser?

- For folk som flyr mye, er kanskje det den største utslippskilden de har, sier Borgar Aamaas.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media