PÅ UOFFISIELL SKOLE:  Disse irakiske flyktningguttene føler seg heldige over at de har fått skoleplass på en kristen skole i Libanons hovedstad Beirut. Men skolen er ikke godkjent, og barna får ikke offisielt godkjente papir på at de faktisk går på skole. Til uka samles verdens ledere i London for å skaffe penger for at flere flyktningbarn får utdannelse i Syrias nærområder. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PÅ UOFFISIELL SKOLE: Disse irakiske flyktningguttene føler seg heldige over at de har fått skoleplass på en kristen skole i Libanons hovedstad Beirut. Men skolen er ikke godkjent, og barna får ikke offisielt godkjente papir på at de faktisk går på skole. Til uka samles verdens ledere i London for å skaffe penger for at flere flyktningbarn får utdannelse i Syrias nærområder. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

FN-skryt til Erna og Norge

Norge er et foregangsland for resten av verden når det gjelder å satse på utdanning, ifølge FN-sjef.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEIRUT (Dagbladet): Verdenslederne møtes denne uka i London for å samle inn penger for å hjelpe Syria og nærområdene. Norge leder utdanning-biten. Krigen har rast i snart fem år, og millioner av syriske flyktninger får lite eller ingen skolegang som internt fordrevne i Syria eller i nabolandene.

- Norge er en viktig stemme for utdanning, og deres rolle det siste året har hatt stor betydning. Både som medarrangør av konferansen, men også for arbeidet de har gjort sammen med Gordon Brown og Verdensbanken det siste året, sier Luciano Calestini, Unicef-sjef i Libanon.

Generøs Calestini fortsetter:

- I fjor var Norge Unicef Libanons sjette største donor, med åtte millioner dollar. Norges innsats og fokus på global utdanning er viktig for å få andre land til å engasjere seg og å investere i utdannelse, sier han.

- Norge har en sterk økonomi og et lavt folketall, sammenlignet med de fleste land. Norge bør vel og bidra mer?

VIL LÆRE:  Den 13-årige syriske flyktningjenta Nejmeh bor i en leir i Chouf-fjellene i Libanon. Utdannelse er det aller viktigste for henne, men hun har ikke skoleplass, og har i stedet startet skole for andre flyktningbarn sammen med sin tre år yngre kusine. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
VIL LÆRE: Den 13-årige syriske flyktningjenta Nejmeh bor i en leir i Chouf-fjellene i Libanon. Utdannelse er det aller viktigste for henne, men hun har ikke skoleplass, og har i stedet startet skole for andre flyktningbarn sammen med sin tre år yngre kusine. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Norge er den mest generøse donoren når det gjelder Syria-krisa, per folketall, og den åttende største donoren totalt, sier Calestini.

Marshall-plan Flyktninghjelpens Jan Egeland synes det er «prisverdig at Norge tok initiativ og er med og arrangerer» giverlandskonferansen, der mer enn 80 land vil delta. 

- Men jeg er bekymret for at en god del av giverlandene ikke har forstått de enorme behovene flyktningene og vertslandene har. I Libanon lever 70 prosent av flyktningene uten gyldig oppholdstillatelse da de ikke har råd til å betale for den. De lever som ikke-individer under forferdelige kår, sier han og fortsetter:

- Hvis vi skal unngå at nye 100 000-er av mennesker flykter over Middelhavet, må det en Marshall-plan til. Norge er en av de ti største giverne , og gir 20 øre per hjelpetrengende per dag. Nå må alle gi mye større summer enn før. Det er ingen tvil om at Listhaug er en god mor, og at jeg gjør alt for å være en god far, men vi hadde begge gitt opp for lenge siden. Flyktningene har ikke håp, barna får ikke utdannelse alt er håpløst. Nå må alle gi mye, mye mer. En ti prosents økning er ikke nok, sier Egeland.