FNs nederlag i Afrika

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den politiske krisen i Sierra Leone, der 500 av 8000 FN-soldater er tatt som gisler av opprørshæren RUF, reiser ubehagelige spørsmål ved FNs evne til å skape fred og stabilitet på det afrikanske kontinentet. Etter katastrofene i Rwanda, Somalia og Angola er Sierra Leone blitt nok et eksempel på at FNs medlemsland har reagert for seint, med for lite penger og for få tropper til å forhindre blodbad, anarki og kaos.
  • Sierra Leone illustrerer også de gamle kolonimaktenes dype motvilje mot å utstasjonere fredsstyrker i Afrika - en skepsis som skyldes så vel risikoen for tap av egne styrker som den belastningen et engasjement er for de hjemlige budsjetter. Styrken i Sierra Leone er dominert av utviklingsland som mottar 1000 dollar måneden fra FN for hver soldat. En FN-soldat fra Bangladesh tjener 13 dollar måneden.
  • I New York er FNs avdeling for fredsoperasjoner håpløst underbemannet, med bare 400 ansatte til å planlegge og koordinere virksomheten over hele verden. Åtte av dem er avsatt til å trene nye FN-styrker. I Kongo - et land på størrelse med store deler av Vest-Europa - skal en styrke på 5000 soldater og 500 observatører overvåke den skjøre fredsavtalen fra Lusaka i fjor sommer. Det sier seg selv at en så liten styrke langt på vei er prisgitt partenes egen vilje til å skape virkelig fred.
  • FN hadde bestemt seg for at år 2000 skulle vies Afrikas problemer. Nå er det overhengende fare for nye kamper mellom Etiopia og Eritrea, noe som truer livet til titusener av soldater og millioner av mennesker som allerede er rammet av sult. En Sikkerhetsråds-delegasjon ledet av USAs FN-ambassadør Richard Holbrooke måtte vende tomhendt hjem fra skytteldiplomati på Afrikas horn. De to landene klarer ikke å bli enige om iverksettelsen av en fredsplan de begge har akseptert. Krig kan også bryte ut mellom Uganda og Rwanda, som er tidligere allierte.
  • Denne serien av parallelle kriser truer framtida til mange millioner mennesker over hele det afrikanske subkontinentet. Bare en massiv, felles innsats fra FNs medlemsstater kan forhindre krisen fra å bli enda dypere.