FNs rolle i konflikter

Muligheten er stor for at det mest konkrete møtet ble holdt da FNs sikkerhetsråd vedtok en deklarasjon med prinsipper for framtidige fredsoperasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • FNs tusenårsmøte er over. Potentater fra hele jorda har reist fra Manhattans luftkondisjonerte suiter til hete, hjemlige problemer, kanskje etter en liten shoppingrunde på Fifth Avenue. Fredag ble de enige om en del lovende mål for verdens utvikling, men muligheten er stor for at det mest konkrete møtet ble holdt da FNs sikkerhetsråd vedtok en deklarasjon med prinsipper for framtidige fredsoperasjoner.
  • Rådet besluttet blant annet å gi slike operasjoner klare og realistiske mandater, en sikker finansiering og en styrket stabsfunksjon ved FNs hovedkvarter i New York. Det siste er helt avgjørende: For tida styrer 32 offiserer 27000 soldater i 14 land, mens ni politispesialister holder orden på 9000 politifolk under FN-mandat. Sikkerhetsrådet pekte også på at krisehåndtering i Afrika krever spesiell oppmerksomhet.
  • Men rådets deklarasjon er ikke mer verdt enn nettsiden den er publisert på, hvis ikke viljeserklæringene følges konkret opp i handlinger og bevillinger. Selv om deklarasjonen var enstemmig, har debatten rundt disse spørsmålene avslørt underliggende spenninger i spørsmålet om hvilken rolle FN skal spille i interne konflikter.
  • Kinas president Jiang Zemin fordømte under toppmøtet det han kalte forsettlig bruk av makt for å gripe inn i indre anliggender med humanitær begrunnelse. USAs president Bill Clinton, som støtter en revitalisering og reform av FNs fredsoperasjoner, tok til orde for å utvide Sikkerhetsrådets definisjoner av trusler mot kollektiv sikkerhet, for eksempel aids-epidemien.
  • Den første testen på om Kofi Annan og rådet selv vil lykkes med å komme ut av troverdighetskrisen etter Somalia, Bosnia, Rwanda og Sierra Leone, får vi når neste krise kommer på rådets dagsorden. En annen avgjørende faktor blir den nye sammensetningen i den amerikanske kongressen. USA ligger fremdeles én milliard dollar på etterskudd med sine betalinger, en gjeld Clintons etterfølger må ha støtte i Kongressen for å betale.