Sverige og Finland inn i Nato:

Fnyser av trusler: «Uhørt stor»

Skulle Russland gjøre alvor av sine trusler om opprustning nær Sverige og Finland, vil det bare utgjøre «kosmetiske» endringer, ifølge svensk ekspert.

IKKE OVERBEVIST: Nær sagt uansett hvilke våpen Russland skulle flytte nærmere Sverige og Finland, vil det ikke utgjøre den store forskjellen, mener svensk oberstløytnant. Foto: AFP / NTB
IKKE OVERBEVIST: Nær sagt uansett hvilke våpen Russland skulle flytte nærmere Sverige og Finland, vil det ikke utgjøre den store forskjellen, mener svensk oberstløytnant. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert

Tyrkiske innvendinger til tross: Sverige og Finland antas å få innvilget medlemskap i Nato på rekordtid, og med svenskene og finnene får ikke forsvarsalliansen bare flere forpliktelser, men nye fordeler.

Nato kan nyte godt av et svensk flyvåpen i «verdensklasse» og en «uhørt stor og kompetent finsk armé», mener den svenske oberstløytnanten Joakim Paasikivi ved Försvarshögskolan i Sverige.

- Sammen blir landene en sikkerhetsleverandør. Samtidig får Sverige og Finland fordelene av artikkel fem, sier Paasiviki til Dagbladet.

STOR UTFORDRING: Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen gjester Dagbladet TVs studio for å svare på spørsmål knyttet til krigen i Ukraina. Video: Dagbladet TV / Reuters. Programleder: Håvard Tanche-Larsen Knutsen Vis mer

«Fantastisk sterkt»

Med Sverige og Finland som Nato-medlemmer, vil samtlige land rundt Østersjøen - med unntak av Russland - snart være medlemmer av forsvarsalliansen.

Antall Nato-medlemmer nord for polarsirkelen i Europa økes også fra én (Norge) til tre.

- Det største man får ut av dette, er at Norden og Nato kan behandle disse to ulike områdene, som ett strategisk område som strekker seg fra nord for Svalbard og ned til Tyskland. At Sverige og Finland, forhåpentligvis, blir tatt med i Nato, gjør at vi kan ha en integrert planlegging der vi betrakter hele dette området som vårt nærområde, og disponere stridskraften der det er størst behov for den, sier Paasiviki til Dagbladet.

Det vil ikke bare styrke sikkerheten i Norden, men i hele Europa, mener den svenske oberstløytnanten. Et eksempel er Nordens kapabiliteter i lufta.

- Det norske, danske, svenske og finske flyvåpenet vil til sammen utgjøre et fantastisk sterkt flyvåpen, sier Paasiviki.

- HISTORISK: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte Finland og Sveriges ambassadører til NATO onsdag 18. mai. Video: AP Vis mer

- Ingen reell forskjell

Helt siden Sverige og Finland begynte å sende politiske signaler om at de ville søke seg til Natos kollektive forsvarspakt, har Russland kommet med tilslørte og utilslørte trusler mot begge landene.

Russland har sagt at de vil komme med et svar av «både militærteknisk og annen art», og eksperter har skissert opp en rekke måter russiske myndigheter kan forsøke å straffe Sverige og Finland på.

Utplassering av spesifikke våpensystemer er noe flere eksperter peker på, men nær sagt uansett hva Russland finner på å gjøre, vil det ha liten praktisk betydning for Sverige, Finland og resten av Nato, mener oberstløytnant Paasikivi.

- Blir det etablert Nato-installasjoner i Finland eller Sverige, så har Russland truet med at de kommer til å være tvunget til å flytte fram kjernevåpen for «å balansere». Men jeg og mange andre antar at de allerede er på plass i Kaliningrad. Det de gjør, er å øke toneleiet. Billedlig talt viser de fram våpnene sine, men det utgjør ingen stor og reell forskjell. De kan selvfølgelig flytte og omgruppere litt styrker og våpen, men det blir nærmest kosmetisk for alle kapabilitetene finnes allerede, sier han.

Noe av det samme budskapet framførte også Litauens forsvarsminister Arvydas Anušauskas i april.

- Russlands atomtrussel framstår ganske rar all den tid vi vet at de har atomvåpen 100 kilometer unna den litauiske grensa. Atomvåpen har alltid vært plassert i Kaliningrad, sa forsvarsministeren til den litauiske allmennkringkasteren LRT om den russiske eksklaven Kaliningrad.

DRONEANGREP: Denne videoen skal vise hvordan en russisk tanks angripes av ukrainske droner - midt på natta. Videoen er publisert på Twitter av den ukrainske krigsbloggeren Roman Donik. Video: Twitter / @donikroman Vis mer

Tror på svensk base-nei

Den svenske oberstløytnanten Paasikivi tror imidlertid ikke Sverige eller Finland vil åpne for permanente baser eller kjernevåpen på svensk eller finsk jord.

Det svenske regjeringspartiet Socialdemokraterna har allerede sagt at det er uaktuelt, påpeker han.

- Jeg tror ikke det er spesielt dramatisk, i og med at Danmark, Island og Norge heller ikke ønsker permanente baser. Man må diskutere med våre kommende allierte i Brussel om hva som er best for alliansen og hva som er best for Sverige. Det er rimelig å tro at også Finland har samme holdning. De behøver heller ingen store Nato-baser på finsk jord, for de har allerede et stort og kompetent forsvar, sier Paasikivi.

- Hvordan vil maktbalansen i denne regionen påvirkes av Sveriges og Finlands inntog i Nato?

- Sett i lys av at Nato er en forsvarsallianse, bør ikke det være noe problem. Verken Sverige eller Finland har hatt angrepsplaner mot Russland. Vi øker evnen til forsvar, og truer ingen. Derimot er det naturlig at Russland, en aggressiv stormakt som vil forandre den europeiske sikkerhetsordningen, vil komme med både retoriske trusler og gjennomføre en rekke mottiltak. Balansen forandres bare ved at området - fra mitt perspektiv - blir sikrere, og at risikoen for krig blir mindre, svarer han.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer