Fødekritikken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad beskyldes for å holde liv i altfor mange små fødeavdelinger, i strid med fagfolks anbefalinger. I sluttrapporten fra Nasjonalt råd for fødselsomsorg får hun kritikk for å ta for mye hensyn til fakkeltog og lokale protester. Rådets leder, professor Pål Øian, mener Brustad er mest opptatt av distriktspolitikk. Helseforetakene får dermed ikke nødvendig handlingsrom.

Forestillingen om trygghet er knyttet til å kunne føde så nær hjemmet som mulig. Her til lands har vi flere fødeavdelinger enn noen annet land, og nesten dobbelt så mange som Sverige og Finland. Utviklingen innfor fødselshjelp og gynekologi peker mot økt sentralisering. Rådet går imot å opprettholde fødselsavdelinger med mindre enn 400 fødsler i året. De minste fødeavdelingene er sårbare og mangler ofte kvalifisert bemanning. Man må ty til kostbare lege- og jordmorvikarer fra utlandet. Den lokale beredskapen må selvsagt være god Norge rundt. Men heller ikke fødende kvinner er tjent med at ubegrunnet frykt og fakkeltog styrer fødselstilbudet i større grad enn kompetanse.