«Fødselen var i gang da vi ble kastet ut»

HORSENS (Dagbladet): - Jeg har født tre barn. Jeg vet hvordan det føles når fødselen begynner. Men de trodde meg ikke: «Nei, du skal tilbake. Nå!» var beskjeden vi fikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De tok ikke hensyn til at fødselen var i gang, hevder 27 år gamle Sejdefa Muric overfor Dagbladet.

Desperat

Fredag kveld sto den høygravide kvinnen, hennes mann Mirsat (37) og deres tre barn Asmir (1), Ramija (4) og Alvedin (9) fra Montenegro på ferjekaia i Larvik. Den jugoslaviske familien dro til Norge i et siste og desperat forsøk på å unngå å bli sendt tilbake til landsbyen Rozaye i Montenegro.

I Sejdafas sprekkeferdige mage lå det ennå ufødte nurket som skulle komme til verden på danskeferjas kulingseilas midtveis i Skagerrak seinere på natta.

Familien hevder at norske myndigheter for enhver pris ville sende dem umiddelbart ut av landet.

Låst inne

De hevder at de ble låst inne på lugaren uten tilsyn mellom en halv og en time inntil Color Line-ferja «Peter Wessel» hadde passert Svenner fyr. Familien følte det som om de ble holdt i arrest på ferja.

For seint

Etter hvert ble det klart for både den eskorterende politimannen fra Larvik og skipets besetning at fødselen var i gang. og Det var for seint å snu ferja. 27-åringens fjerde barn kom til verden på en skipslugar. To leger og en sykepleier befant seg tilfeldigvis om bord på «Peter Wessel» og bisto fødselen som varte i fire timer.

- Jeg var livredd hele tida. Jeg tenkte på hva som skulle skje hvis Sejdefa skulle dø, sier pappa Mirsat.

- Jeg opplevde det som nesten like vanskelig å skulle forlate Larvik som da vi dro fra landsbyen i Montenegro. Jeg følte at det ikke lenger var noen grense mellom liv og død, legger han til.

Uten morsfølelser

Dagbladet møtte i går ettermiddag den 36 timer gamle babyen og hennes dødsslitne mamma Sejdefa på barselavdelingen i sjette etasje på Horsens Sygehus. Omgitt av slektninger, familiemedlemmer og deres barn lå den 27-årige jugoslaviske kvinnen i sykehussenga og var både rådvill, redd og totalt oppgitt.

- Jeg har ingen følelser over å ha blitt mor igjen. Alt er bare trist og vanskelig. Jeg har så mange bekymringer at jeg ikke har noen følelser igjen for meg selv, sukket Sejdefa.

I plastvogga ved siden av henne lå det velskapte pikebarnet fullstendig uvitende om familiens uvisse skjebne.

Familien kom til Danmark for fem måneder siden i samme følge som ektemannens søster og et annet familiemedlem. Danske myndigheter har sagt klart ifra at de må forlate Danmark innen i morgen. Sejdefa og hennes familie skulle reist i samme følget, men hadde fått innvilget et par ukers utsettelse inntil Sejdefa hadde født sitt barn.

Etter utkastelsen fra Norge synes alle muligheter oppbrukt. Familien frykter en husløs tilværelse med fire barn mens vinteren står for døra.

- Blir rettsløs

Den tidligere tømmermannen Mirsat hevder at familien flyktet etter gjentatte trusler og overgrep fra uoffisielle militære serbiske grupper som sprer frykt og redsel i grenseområdet der familien bodde.

- Flere hus er regelrett blitt plyndret eller svidd av. Jeg ønsker å beskytte min familie, forteller Mirsat.

- Har man flyktet én gang, blir man behandlet som en rettsløs desertør hvis man vender tilbake, påstår Mirsat som håpet nordmenn ville hjelpe dem.

- Nå vet vi ingenting om framtida. Vi er bare redde og usikre, sier Sejdefa.

UVISS SKJEBNE: I noen få dager kan Sejdefa Muric og den nyfødte nyte godt i trygge omgivelser på Horsens Sygehus. Fra venstre sitter pappa Mirsat, Asmir, niesen Arsa og storebror Alvedin.