Født i smerte

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går fikk landet sin yngste statsminister i historien. Men han er ingen politisk novise. Gjennomsnittsalderen blant statsrådene er også lav. Derfor representerer regjeringen Stoltenberg et generasjonsskifte i Arbeiderpartiet og norsk politikk. Det er sunt og spennende. Men Jens Stoltenberg har gått tradisjonelt til verks i utplukkingen av sine statsråder. Her er det lagt stor vekt på politisk erfaring, særlig fra Stortinget. Stoltenberg har heller ikke latt seg friste til dristige eksperimenter i valg av statsråder som kommer utenfra det sentrale miljøet. Faglig tyngde og administrativ erfaring, også fra næringslivet, har vært viktig. Resultatet er en regjering som gjør et traust og solid inntrykk, og som er parat til å ta fatt på de politiske oppgavene fra starten av.

  • Det kan trenges, for den nye statsministeren og hans statsråder vil ikke møte noen lett hverdag. Straks Stoltenberg ble utpekt som statsministerkandidat for litt over en måned siden, opphevet han Thorbjørn Jaglands 36,9-ultimatum og kravet om støtte fra et fast flertall på Stortinget. Nå må også Stoltenberg hente støtte fra ulike partier og grupper fra sak til sak. I tillegg er det åpenbart at den nye regjeringen er kommet til makten på en dårlig sak, og at Kjell Magne Bondevik går av på en bølge av sympati. Regjeringsskiftet er ikke møtt med applaus fra folk flest.
  • Stoltenbergs håp er at stemninger fort kan snu. Det avhenger av hans egen og regjeringens innsats. Stoltenberg har lagt stor vekt på å bygge bruer over både åpne og skjulte motsetninger i partiet. Det gjelder ikke minst i synet på gasskraftverk og EU. Likevel kan det bli mest spennende å se hvordan maktforholdet mellom statsministeren og partileder Jagland vil utvikle seg. De kan ikke skifte på å være sjefer etter hvilken stol de sitter i. Som utenriksminister kan ikke Jagland bruke så mye tid på partiet som han hadde planlagt. Han må også føre en langt mer offensiv EU-politikk enn sin forgjenger. Når Jagland har sagt at EU-medlemskap først blir aktuelt når opinionen er moden for det, må han også påvirke opinionen i sin retning. Han kan ikke stå passiv på sidelinja og overlate et så viktig spørsmål til meningsmålerne.
  • Også denne regjeringen skal bedømmes etter sine gjerninger. Stortinget må sørge for at den får mulighet til å vise hva den duger til. Men da må også regjeringen vise større samarbeidsvilje og smidighet enn enkelte av de nye statsrådene har gjort som opposisjonspolitikere. Vi må unngå den tendensen til beinkrok og politisk spill vi har hatt i mesteparten av tida etter Gro Harlem Brundtland. Selv om Stoltenberg overtar en meget sterk norsk økonomi, venter mange og store oppgaver på en løsning. Det stiller store krav til samarbeid over partigrensene. Derfor blir parlamentarisk leder Hill-Marta Solberg en av de viktigste politikerne i tida framover. Selv om mange for tida søker etter flertallsløsninger og faste konstellasjoner bak regjeringen, må vi trolig leve med mindretallsregjeringer i overskuelig framtid. Da må politikerne også innrette seg etter det.