Født med høye hæler

To planker under føttene - hvor feil kan det bli?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SILKEFØRE, meldte Aftenposten fredag, under tittelen «Spenn på deg skiene i helgen!». Det var som å høre faren min. «Tryvann, Wyller og Tommkleiva: Meget bra forhold, 85 cm snø. Varingskollen: Meget bra forhold, 100 cm snø.» Tusen gjester på Tryvann lørdag, skisenterets leder spår rekord. En historisk sjanse til å gå på ski.

PROBLEMET ER at jeg ikke har ski. Det vil si, jeg har noen gamle i kjelleren, men jeg tror det er klister på dem. Jeg har gore-tex-støvler, gummistøvler, joggesko og seks par svarte, høyhælte selskapssko, men ingen skistøvler. Det skjedde en fabrikasjonsfeil da jeg ble født, uten ski på beina.

Dårlige vintrer på Østlandet og nye landsmenn har gjort dette handikapet lettere å leve med. Når Shabana Rehman går på ski over Grønland, klarer jeg å følge henne.

MEN JEG VIL ha min del av livets silkeføre, så jeg la i vei til sportsbutikken. Om jeg hadde ventet meg en egen nybegynneravdeling, der klønete, etniske nordmenn kunne boltre seg sammen med multikulturell ungdom, tok jeg feil. Å komme inn i en norsk sportsbutikk og spørre etter ski, gir fortsatt en følelse av å skulle bli hørt i nasjonalsangen. Det forventes korrekt vokabular og høy teknisk innsikt. «Uttak av ski med måleapparater som brukes i landslagssammenheng,» reklamerer selgeren. Å bare be om et par ski i dette miljøet er som å be om en kopp kaffe på en kaffebar. Alle ler av deg.

LANGRENN? Telemark? Slalåm? Twin tip? Freeride? Blades? Off-piste? Stålkanter? Jeg ser meg til slutt ut en markapakke. Men pakker er ut. Det advares mot pakker. En ekte nordmanns skiutstyr er individuelt sammensatt. Vi snakker tross alt om to plankebiter, sier jeg til ekspeditøren. Hvor galt kan det bli?

TEMMELIG GALT. Først, sier han, må han få vite litt om meg. Vi må avklare min livsstil og mitt mentale skinivå. Når vi har snakket litt, spør han forsiktig: - Kvikklunsj og appelsin?

Jeg nikker litt forvirret. Det er absolutt mulig at jeg kan gå på ski med appelsin. Men er det avgjørende for hvilke ski jeg skal ha? Det er det. Jeg får et inntrykk av at kvikklunsj-og-appelsin-skiene tilhører et ganske lavt nivå. Jeg spør om hvordan han vil karakterisere nivået over. - XL-1, sier han. - Men da må vi først diskutere om du kan tenke deg å bli litt svett.

MEN DET ER JEG jo allerede. Jeg spør om skiene kan være smørefrie. Det kan de ikke. Smørefritt er feigt. Ekspeditøren tilbyr seg å gi meg et smørekurs. For hundre kroner ekstra preparerer han skiene for meg også. Men nå vil jeg ikke mer. Jeg gir opp tanken på å gå fra hytte til hytte. Jeg tar heller på de høye, svarte danseskoene og går fra hotell til hotell.