20 år gamle «Sebastian» trenger hjelp til vekking, påminnelse om tannpuss og hjelp til måltider.

Fastlegen hans slår fast at han «overhodet ikke fungerer overlatt til seg selv».

Likevel sa kommunen i lang tid nei til å gi ham bolig.

Etter at Dagbladet tok kontakt, snudde de.

- Jeg fungerer som sykepleier, miljøarbeider, advokat, hushjelp, sjåfør, psykolog. Alt annet enn å være mamma.

En mors kamp for hjelp

Publisert

HALDEN (Dagbladet): I et gråmalt hus et steinkast unna Halden sentrum bor Beathe Grøgård med samboeren sin og hans datter. I en kjellerleilighet under føttene deres bor sønnen «Sebastian» på 20 år.

Under et opphold på et behandlingssenter i Viken høsten 2021 ble Sebastian diagnostisert med Hebefren schizofreni. Det siste tilskuddet i en rekke av mange diagnoser han har fått påvist i løpet av livet.

- Jeg ble lettet da diagnosen ble satt. Jeg tenkte at nå får vi endelig hjelp, forteller mor Beathe Grøgård til Dagbladet.

Sønnens egentlige navn er ikke Sebastian. Dagbladet har valgt å delvis anonymisere ham.

Så en positiv utvikling

Ute i hagen til det gråmalte huset står det en liten hagestue. Over døra henger det et skilt til en skjønnhetssalong, men lysene er slukket og døra låst.

- Jeg åpnet skjønnhetssalong i hagen for å være i nærheten av hjemmet og Sebastian, men nå kan jeg ikke jobbe lenger, forteller Beathe.

I kampen for sønnen har hun pådratt seg posttraumatisk stresslidelse (PTSD), mistet venner og sett sønnens helse bli stadig verre, forteller hun.

I august 2021 søkte Beathe om omsorgsbolig i Halden for sønnen. Hun ønsket at alt skulle være tilrettelagt i kommunen når han kom tilbake fra behandlingsstedet i Viken hvor han var hele sommeren og høsten i fjor.

Hun ønsket at Sebastian skulle komme hjem til noe annet enn familiens kjeller.

Men da Sebastian ble skrevet ut i desember hadde han fortsatt ikke fått svar på søknaden. Beathe, som er verge for sønnen, hadde brukt hele høsten på å få fortgang i saken.

I mai - ni måneder seinere - kom den nedslående beskjeden:

«Omsorgsboligene med bemanning hele døgnet prioriteres til de som er i behov for tjenester gjennom hele døgnet. (...) Halden kommune vurderer at du ikke oppfyller dette kriteriet, du er ikke i behov av fast tilknyttet personell på døgnbasis».

Sebastian var ikke syk nok for en bemannet bolig, mente kommunen.

Seinere har kommunen snudd i denne avgjørelsen. De avviser at det er på grunn av kontakten med Dagbladet, og viser til et møte mellom mor og Halden kommune før første kontakt med Dagbladet.

Les here tilsvaret til kommunen lenger ned i saken.

Avhengig av tilrettelegging

En timeplan fra behandlingsstedet, som Dagbladet har tilgang til, viser detaljert alle behovene Sebastian har i løpet av en dag.

Han trenger blant annet hjelp til vekking, påminnelse om tannpuss, hjelp til måltider og hjelp til å sette i gang aktiviteter.

Under hver ukedag i timeplanen er det notert ned 15 punkter. Per i dag er det mor Beathe som må ta seg av alle disse punktene.

I en uttalelse fra behandlingsstedet vedrørende behov for bemannet bolig med personalbase, slås det fast at Sebastian har betydelig kognitive vansker og svært lave adaptive ferdigheter og ADL-ferdigheter (aktiviteter i dagliglivet).

«I et område svarende til lett psykisk utviklingshemmet», heter det i dokumentet.

Han er, ifølge behandlingsstedet, avhengig av tilrettelegging og oppfølging for å mestre hverdagen hjemme og i samfunnet. Sebastian klarer heller ikke ivareta helt basale behov som matinntak, personlig hygiene og sosial kontakt.

Også legeerklæringer fra fastlegen hans har Dagbladet fått innsyn i. Legen, som har fulgt ham siden han var fire år gammel, slår fast at Sebastian «overhodet ikke fungerer overlatt til seg selv».

I løpet av sine første barneskoleår ble Sebastian diagnostisert med ADHD og Tourettes.

SNAKK MED NOEN: Mental Helse Ungdoms tips til barn og unge som sliter. Vis mer

Fant tilhørighet i rusmiljøet

I løpet av ungdomsskolen flyttet familien til Halden. Beathe maktet ikke lenger å se sønnen falle utenfor.

Men heller ikke i Halden ble det bedre, forteller moren. Ungdomsåra ble preget av mobbing, ekskludering, og flytting inn og ut av institusjoner.

Da Sebastian var 14 år begynte han å eksperimentere med rus.

Endelig fant han et miljø hvor han ble akseptert og hvor han følte tilhørighet.

Jan Ivar Røssberg er psykiater og professor ved UiO. Han har forsket på Schizofreni, som er den mest alvorlige psykiske lidelsen med de mest alvorlige og langvarige symptomene.

Schizofreni og rus går nærmest hånd i hånd, forteller han. 25 til 30 prosent av alle med en schizofren-diagnose har også en rusdiagnose. Enda flere bruker ulike rusmidler.

- Spesielt i psykosene er det vanlig med et rusproblem. Enten for å medisinere seg selv, eller slippe å ta hensyn til symptomer, eller lette på bivirkninger fra medisinene, forklarer Røssberg.

Likevel opplever Beathe at rusen har blitt en hindring i møte med hjelpeinstanser.

- Helse henvender til rusteam, og rusteam henvender til helse ettersom han har en diagnose, ifølge mor.

Uenighet om møte

Torsdag 9. juni hadde Beathe et nytt møte med kommunen angående sønnens behov.

- Da opplevde jeg at vi hadde en god dialog med mor og vi ble enige om at vi skulle se på saken på nytt, sier enhetsleder, koordinerende fellestjeneste i helse og mestring i Halden kommune, Sissel B. Lund.

Ifølge Lund ga hun uttrykk overfor mor om at det hadde åpnet seg opp noen muligheter.

UENIGHET: Enhetsleder i koordinerende fellestjeneste i helse og mestring i Halden (på bilde) og mor Betahe Grøgård er uenige om utfallet fra siste møte. Foto: Shad Madian / Dagbladet
UENIGHET: Enhetsleder i koordinerende fellestjeneste i helse og mestring i Halden (på bilde) og mor Betahe Grøgård er uenige om utfallet fra siste møte. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

Beathes oppfatning av møtet var at det var enda ett i rekken av møter hvor hun ikke følte seg hørt. Hun forteller at det aldri ble sagt at det hadde åpnet seg muligheter, snarere tvert imot.

I et lydopptak fra møtet, som Dagbladet har hørt, står Lund fast ved at det, på det tidspunktet, ikke var noen tilgjengelige boliger som passet Sebastians behov.

Kommunen forteller nå at de har skriftlige referater fra møtene. Dette referatet sender de til de det måtte gjelde i etterkant.

Referatet slår fast at det ble fortalt at kommunen vil se på saken igjen og behandle mors klage på avslaget. Kommunen sier at referatet bekrefter det Lund har uttalt til Dagbladet.

Dagbladets første henvendelse til kommunen var 15. juni. Mandag 20. juni vedtok kommunen å gi Sebastian en bemannet bolig likevel.

- Jeg ble egentlig helt satt ut. At de fra den ene dagen sto fast på at det ikke var noen muligheter på grunn av mangel på ledig plass, til å plutselig klare å få det til på noen dager. Jeg føler meg nesten lurt, sier Beathe.

Hun er glad for at sønnen endelig får en døgnbemannet bolig, men er redd det ikke er en tilfeldighet at det løste seg da det gjorde.

- Dette møtet var noen dager før Dagbladet tok kontakt, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Diskerud Meyer.

- Så det er jo tilfeldig. Jeg skjønner at man kan tenke sånn, men det er ikke slik at vi fattet vedtaket fordi Dagbladet tok kontakt, understreker Meyer.

Lyspunktet i hverdagen

I kjellerleiligheten under stua sitter sønnen til Beathe mer eller mindre dag inn og dag ut.

- Hvordan er en vanlig dag for deg?

- Da starter jeg med å gå ned i kjelleren for å sjekke at han er våken og prøve å få i ham mat, forteller Beathe.

Diagnosen hans gjør at det kan være utfordrende å få i ham nok næring.

Etter å ha lagd mat må Beathe snakke med sønnen om natta. Har han sovet? Hvordan har han det? Er en psykose på vei?

Sebastian er omtrent 186 centimeter høy og veier rett under 50 kilo.

Å få i ham mat, kan ta en time, forteller mor.

Gaming på Xbox har blitt en av deres favorittaktiviteter å gjøre sammen.

- Det er lyspunktet når jeg og mamma sitter og spiller, forteller Sebastian til Dagbladet.

Den franske bulldogen «Dino» har blitt en redning for ham.

- Han ligger med ham i senga hver dag. Når Sebastian får angstanfall kommer hunden krypene opp i fanget hans for å passe på ham, sier Beathe.

Bygger på en kartlegging

Kommunen kan ikke gå inn på enkeltsaker med hensyn til taushetsplikten, men forklarer overfor Dagbladet hvordan de vurderer hvem som skal få hvilke tiltak i kommunen.

- Et sentralt prinsipp når vi tildeler tjenester er at innbyggerne i Halden skal klare seg så langt de kan på egen hånd. Egenmestring står veldig sentralt i helse og mestring sin filosofi i Halden kommune, sier Lund, og legger til:

- Vi skal gi tilstrekkelig hjelp og sette brukerne i stand til å klare mest mulig selv.

Lund forklarer at hvem som får hvilke tilbud bygger på en kartlegging kommunen gjør til hver enkelt person. Legeerklæringer er noe av det som legges til grunn.

KARTLEGGING: Sissel Lund og kommunikasjonsrådgiver Henrik Diskerud Meyer gjør rede for kommunens kartlegging i slike saker. Foto: Shad Madian / Dagbladet
KARTLEGGING: Sissel Lund og kommunikasjonsrådgiver Henrik Diskerud Meyer gjør rede for kommunens kartlegging i slike saker. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

- Hvor stor rolle spiller legeerklæringer i forhold til andre ting inn i vurderinga?

- Vi legger til grunn legeerklæringer og tar det med i vurderinga. Vi er forpliktet til å vurdere alle sidene og alle innspillene vi får.

Kommunen kan ikke gå ytterligere inn på saken om Sebastian.

- Hva annet spiller inn i kartlegginga?

- Vi har tjenester inne hele tida som gjør erfaringer i samarbeidet med brukeren. Og så sender vi ofte et hverdagsrehabiliteringsteam som går inn i forkant og kartlegger, sier Lund.

Beathe på sin side forteller at de bare hadde en koordinerende som besøke Sebastian i kjellerleiligheten hans i én time.

Lund svarer at kartleggingsskjemaet kommunen bruker fylles ut mens én til to personer fra kommunen er til stede, men at det bare er en liten del av kartleggingen før et vedtak fattes.

- I tillegg til dette kartleggingsskjemaet vurderes alltid alle andre relevante opplysninger, skriver Lund i en mail, og referer til dokumentasjon i journal fra offentlige tjenester som allerede bistår og gir tjenester til personer det angår.

Hun avviser at det er ett møte med én person og et skjema som er all kartleggingen som ligger til grunn.

- Bli mor og sønn igjen

Nå gleder Sebastian seg til å flytte vekk fra mammas kjellerleilighet.

Nå kan de endelig bare være mor og sønn igjen.

De to har også en felles interesse for musikk - for Metallica og rock.

Beathe håper hun etter hvert kan få fritiden sin tilbake og at sønnen får den hjelpa han sårt trenger.

Hennes oppfatning er at kommunen ikke har forståelse for sønnens situasjon. I ni måneder ventet hun og sønnen på svar på søknaden om bemannet bolig.

- Jeg vil beklage at man har opplevd det på den måten, svarer Sissel Lund.

Hun forteller at det ikke er ofte, men heller ikke uvanlig, at behandlingstida blir så lang som ni måneder.

- Det handler om hvor sammensatt saken er. Kommunen trenger også kunnskap for å gi de rette tilbudene, forteller Lund.

- Hvorfor er det så stor forskjell på hvordan kommunen først har vurdert saken og hvordan leger og institusjoner har vurdert den?

- Det er vanskelig å gå inn og være konkret på den saken, men i forhold til personer som trenger mye bistand gjør vi alltid en tverrfaglig vurdering.

Dagbladet har vært i kontakt med Sebastians far, som er orientert om saken.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer