Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Føler skyld hver dag

Sønnen drepte 16 mennesker i Erfurt før han tok sitt eget liv. Nå snakker moren om sorgen over Robert Steinhäuser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På lørdag er det nøyaktig ett år siden den forferdelige tragedien utspilte seg i Erfurt i Tyskland. Den tidligere eleven Robert Steinhäuser (19) gikk inn på Gutenberg Gymnasium mens medelevene holdt på med eksamen. I løpet av de neste timene skjøt han 16 mennesker. 11 av dem var lærere.

Robert var iskald da han begikk drapene. Han fulgte etter en kvinnelig lærer som flyktet og skjøt henne i benet så hun falt. Da hun lå nede, skjøt han henne tre ganger i hodet.

Mest sannsynlig var den blodige massakren en hevn fordi han ble utvist fra skolen på grunn av forfalskede sykmeldinger. Robert holdt utvisningen hemmelig for omverdenen, men da tida kom for eksamen, visste han at han ville bli avslørt.

Han må ha følt at han ikke hadde noe å tape.

Foreldrene uvitende

Faren til Robert er avdelingsleder hos firmaet Siemens og moren er sykepleier. Cristel og Günter Steinhäuser hadde ingen anelse om at noe var galt da sønnen gikk til skolen på morgenen 26. april. De visste ikke at han var utvist fra skolen eller at han hadde problemer. Robert drakk knapt alkohol, satt stort sett hjemme foran pc-en og hadde ikke noen kjæreste. Foreldrene beskriver sønnen som et redd barn, en som måtte ha mor sittende på sengekanten om kvelden. Da han ble større, drømte han om verdensrommet og stjernehimmelen. Han ville bli astronaut.

I stedet huskes han som en av Europas verste massemordere.

- Vi har ikke sett noe. Vi måtte jo ha merket noe! Vi har gjort alt galt, sa den fortvilte faren til magasinet Spiegel i fjor.

Steinhäusers familie måtte få politibeskyttelse etter massakren.

Minnes drapsmannen

Nå har Cristel Steinhäuser latt seg intervjue av tysk tv, og avisa Bild gjengir deler av intervjuet. Roberts mor bor fremdeles i den samme leiligheten i Erfurt som sønnen forlot med 600 skarpe skudd og flere våpen. Hun holder ut i en by som er sterkt preget av sønnens amokgang. De 85 kvadratmeterne er nøye rengjort, og tremøblene lukter nypusset. Sykepleieren har mørkt hår og briller, hun koker kaffe og det dufter kake i leiligheten.

Den fortvilte kvinnen blir spurt om hva hun tenkte da hun fikk høre om massakren på Gutenberg Gymnasium. Svaret overrasker: Cristel Steinhäuser tenkte øyeblikkelig på sønnen.

- Det er vel ikke Robert det har klikket for?

Deretter husket hun at sønnen skulle ha engelskeksamen. Dessuten hadde han ikke tilgang på våpen. Trodde hun.

Politiet kom med beskjed

Moren ante ikke at sønnen hadde våpen og ammunisjon på rommet sitt. Hun visste ikke at han drev skytetrening. Flere ganger reagerte hun på de voldelige dataspillene hans, og én gang sa hun til ham at han kom til å havne på psykiatrisk hvis han fortsatte slik.

Først klokka halv ti på kvelden fikk familien den fryktelige beskjeden. Da hadde timene gått uten at de visste noe om sønnen. Plutselig sto politiet i stua, 'som i detektimen', forteller moren. Hun satt sammen med ektemannen Günter og eldstesønnen Peter. Bare Robert manglet.

- Vi måtte bli sittende, og foran hver av oss sto en politibetjent. De gjennomsøkte Roberts rom, til og med papirkurven. De sa: 'Sønnen deres har i dag drept 16 mennesker og så seg selv.' Jeg bare gråt...

Føler skyld hver dag

Cristel Steinhäuser fordømmer det sønnen har gjort. Hun bebreider seg selv for at hun ikke la merke til at noe var galt. De siste månedene skjedde det for mange andre ting - faren hennes døde og ektemannen har multippel sklerose. Roberts mor tror at hun glemte å bry seg nok om sønnen. Hun spurte hver dag om det skjedde noe på skolen, men Robert svarte bare med 'nei'.

Hun sier at hun føler skyld hver eneste dag.

På reporterens spørsmål om hvorfor mor og sønn snakket så lite sammen, sier Cristel at sønnen var svært lukket. Hun måtte presse ham hardt for at han skulle si noe som helst. I ettertid ser hun at det ikke var normalt at en gutt var så lukket og rolig.

Nå snakker hun med sønnen hele tida: Roberts mamma forteller at hun fører samtaler med Robert hver eneste dag inni seg.

Men han har ennå ikke svart henne.

DRAPSMANNEN:</B> Robert Steinhäuser huskes som en iskald drapsmann. For Cristel Steinhäuser er han sønnen som hun var glad i.
HJEMME:</B> Det står fremdeles "Steinhäuser" på ringeklokka i denne boligen i Erfurt. Familien har valgt å ikke flytte.
ÅSTEDET:</B> Gutenberg Gymnasium var åstedet for en ufattelig og blodig tragedie. Mange i Erfurt mistet familie eller noen de kjente.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media