Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norsk barnevern i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)

- Føles som et nytt overgrep

I fjor høst vant Ken og Vibeke en halv seier over Norge i Strasbourg. Statens omtale av dommen har provosert paret til å anke til Menneskerettsdomstolens storkammer.

FIKK DATTEREN HJEM: Ken og Vibeke fikk eldstedatteren hjem etter mer enn tre års kamp. I fjor høst vant de mot Norge i Strasbourg. Foto: Privat
FIKK DATTEREN HJEM: Ken og Vibeke fikk eldstedatteren hjem etter mer enn tre års kamp. I fjor høst vant de mot Norge i Strasbourg. Foto: Privat Vis mer

- Når norske myndigheter sier om vår dom at den viser at omsorgsovertakelsen av vår datter var riktig, føles det som et nytt overgrep. Sånn sett kan du si at staten har provosert oss til å anke, sier Ken til Dagbladet.

19. november i fjor ble Norge dømt i den betente barnevernssaken i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Saken til Ken og Vibeke er den niende av hele 36 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen siden desember 2015.

VANT OVER STATEN: Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg. Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015. Reporter: Asle Hansen / Dagbladet Vis mer

Dømt og frikjent

I saken ble Norge dømt for krenkelse av menneskerettighetene på grunn av de svært få samværene paret fikk med datteren etter at hun ble plassert i fosterhjem.

Domstolen bestemte også at staten må betale Ken og Vibeke 10000 euro hver i oppreisning, etter de psykiske belastninger de ble påført i prosessen.

Når det gjelder selve omsorgsovertakelsen, frifant EMD Norge.

I dommen, avgitt av sju strasbourgdommere i kammer, vurderer EMD at den nasjonale rettsprosessen var omfattende og at klagerne «ble gitt nødvendig beskyttelse av deres interesser».

Videre påpeker dommerne at Ken og Vibeke ble gitt anledning til å reise tilbakeføringssak i Norge og til sist vant fram i den, slik at de fikk datteren sin hjem etter mer enn tre år.

Nå ønsker Ken og Vibeke omkamp i Strasbourg om omsorgsovertakelsen.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Ikke noe å tape

- Menneskerettsbruddene skjer tidlig i prosessen. EMD går nesten ikke inn på omsorgsovertakelsen i vår sak, og gir, slik vi ser, Norge på den såkalte skjønnsmarginen når domstolen fastslår at dette inngrepet ikke var en krenkelse. Nå håper vi EMDs storkammer vil ta saken til ny behandling, sier Ken.

Barnefaren påpeker at EMD i sin kammerbehandling «bare har lagt seg på barnevernets framstilling av saken».

- Vi snakker her om en rekke alvorlige påstander som ikke er underbygget av bevis. Så i denne saken har EMD faktisk begått samme feil som norske domstoler ofte gjør. De har basert seg på det som det offentlige hevder. Deretter blir dette førende gjennom hele saksforløpet.

For paret er verken risikoen for tap eller å miste erstatningspenger noe de tenker på.

- Penger har aldri vært noen motivasjon for vår klage til Strasbourg. Vi kan heller ikke se at vi har noe å tape på å anke. Norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse er nå slått ned på i så mange dommer fra EMD at vi ser det som usannsynlig at en eventuell storkammerbehandling av vår sak vil vurdere dette annerledes, sier Ken og utdyper:

- Håpet er at Strasbourg også skal finne at omsorgsovertakelsen av vår datter var en krenkelse av våre menneskerettigheter. Vi ønsker at vår sak skal bidra i størst mulig grad til å gjøre barnevernet bedre. For det er behov for store forandringer, og vi trenger et godt barnevern - et godt barnevern der nettopp omsorgsovertakelse er siste utvei. I vår sak ble det ikke prøvd andre, mindre inngripende tiltak, slik barnevernet etter loven er pliktig til, sier tobarnsfaren.

«Illusorisk»

I sin anmodning om at Strasbourg skal henvise saken til behandling i EMDs storkammer argumenterer Ken og Vibeke for at plasseringen av deres datter i offentlig omsorg reiser problemstillinger, som etter artikkel 43 i Den europeiske menneskerettskonvensjon, kvalifiserer for opptak til storkammeret.

Det påpekes i ankeskrivet at omsorgsovertakelsen, ikke på noe tidspunkt i prosessen, ble ansett å være et midlertidig tiltak, slik loven krever.

Isteden bar prosessen helt fra starten preg av at barnevernet så for seg en langvarig plassering av barnet, med planer om adopsjon.

«Ut fra dette, vil klagerne understreke at det følger av domstolens rettspraksis at en beslutning om å ta et barn i offentlig omsorg alltid skal betraktes som et midlertidig tiltak (...) Uten midlertidighet som den elementære komponenten i slike tiltak, vil det biologiske prinsippet bli undergravet og retten til familieliv etter konvensjonen ville være illusorisk», heter det.

- Vi er klar over at staten etter EMDs praksis har en større skjønnsmargin når det gjelder omsorgsovertakelse enn ved mer inngripende tiltak som samværsrestriksjoner og adopsjon. Likevel mener vi det er gode grunner for at Storkammeret bør behandle denne saken. Det er et førende prinsipp at omsorgsovertakelser skal være midlertidige, sier Ken og Vibekes advokat Morten Engesbak.

Anker ikke

Norge har ikke anket kammerdommen i saken til Ken og Vibeke.

- Regjeringsadvokaten tar til etterretning at klagerne har anmodet om storkammerbehandling i saken. Norske myndigheter har ikke tilsvarende anmodet om storkammerbehandling i denne saken. I dommen kom EMD til at omsorgsplasseringen ikke utgjorde brudd på foreldrenes rett til familieliv, men at samværsbegrensningene var i strid med EMK artikkel 8. Uttalelsene i saken er knyttet til de konkrete forholdene i saken. Det er derfor vurdert til å ikke gi tilstrekkelig grunn for å anmode om storkammerbehandling i saken, sier Norges EMD-agent og advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten.

Emberland legger til at staten heller ikke kommer til å anmode om storkammerbehandling i to andre barnevernssaker som Norge ble felt i før jul.

Dermed blir disse dommene rettskraftige ved ankefristens utløp.

Hele Norges coronakart