Følg månekrasjen direkte klokka 13.30

NASA-sonde styrter på jakt etter vann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): NASAs LCROSS-sonde styrtet nettopp på månen - nærmere bestemt i kratret Cabeus på sørpolen. Formålet: Å finne vann.

- Vi bekrefter signatur, meldte NASA nettopp.

- Fartøyene traff månen, bekrefter oppdragskontrollen med applaus i bakgrunnen.

Sondens 2200 kilo tunge Centaur-del, i en hastighet på pene 2,5 kilometer per sekund, vil knuse ned i kratret, og virvle 3500 tonn støv 10 kilometer til værs. Krateret vil bli 20-30 meter i diameter stort, og 3-5 meter dypt.

TRAFF HER: Et av de siste bildene før sonden knuste ned i overflaten. Foto: NASA
TRAFF HER: Et av de siste bildene før sonden knuste ned i overflaten. Foto: NASA Vis mer

Vann til 180 000 kr/literen
Like bak følger LCROSS' «gjeterdel» som skal sniffe gjennom dette støvet på jakt etter vannforekomster, før den selv - fire minutter seinere - lider  samme skjebne, pulverisert mot månens regolittdekte overflate.

- Dette er også interessant, siden det ikke er mange dager siden det ble påvist noe vann i de øverste millimeterene på månen. Det er likevel tørrere enn selv den tørreste ørken her på jorda. På grunnlag av tidligere observasjoner tror vi det er mer konsentrerte vannforekomster i form av is i under overflata i kratrene som ligger i evig skygge på sørpolen, sier romfartsekspert og sivilingeniør Erik Tandberg til Dagbladet.

Hvorfor er det viktig å bombe månen for å finne vann? Seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter forklarer.

BOMBEMÅLET: Sonden skal styrte i krateret Cabeus på månens sørpol. Forskere mistenker at det kan forekomme vannis her, da området aldri har sett sollys. Foto: Scanpix / AFP PHOTO / NASA / JPL
BOMBEMÅLET: Sonden skal styrte i krateret Cabeus på månens sørpol. Forskere mistenker at det kan forekomme vannis her, da området aldri har sett sollys. Foto: Scanpix / AFP PHOTO / NASA / JPL Vis mer

- Dersom vi skal sende folk tilbake til månen må vann og oksygen fraktes med romskipet. Det koster om lag 180 000 kroner å frakte én liter. Så om vann allerede eksisterer på månen så kan dette spare mange penger og frigjøre plass til andre viktige ting, opplyser Brekke.

- Vi vet mer om Mars enn vi vet om månen. Vi vet sjokkerende lite om polarregionene på månen, opplyser oppdragets vitenskapsmanager like i forkant av nedslaget.

Mennesket tilbake til månen
Styrten utgjør et av de første store skrittene i ekspresident George Bushs 2005-visjon for framtidig romfart, nærmere bestemt den kontroversielle - og kanskje umulige - planen om menneskets retur til månen innen 2020. Dette inkluderer en målsetting om permanente baser.

SKAL NED: LCROSS to segmenter ble skilt i natt, norsk tid. "Gjeterdelen", som skal søke etter vanndamp i støvet som virvles opp, ble bremset ned slik at delene nå har en avstand på over 600 kilometer. Foto: NASA
SKAL NED: LCROSS to segmenter ble skilt i natt, norsk tid. "Gjeterdelen", som skal søke etter vanndamp i støvet som virvles opp, ble bremset ned slik at delene nå har en avstand på over 600 kilometer. Foto: NASA Vis mer

- Det er to leire som vil bli veldig glade dersom vi finner vann: Planetgeologer, som arbeider med hvordan legemer oppstår, og de som jobber med hvordan mennesker skal komme seg tilbake tilbake til månen, sier Tanberg til Dagbladet.

Forskere har lenge mistenkt områder på månens poler kan inneholde konsentrerte mengder vannis. Årsaken til dette er at bunnen av en rekke kratre aldri har sett sollys, og lever i en permant, nedfryst tilstand.

Vann vil ikke bare være ekstremt viktig som drikke. Det vil gi en rekke andre, svært gunstige, fordeler dersom mennesket skal ta sine første skritt og befolke verdensrommet.

LCROSS: En del styrter inn i månen med voldsom kraft, en annen følger bak og lukter gjennomstøvet på jakt etter vanndamp. Foto: NASA/SCANPIX
LCROSS: En del styrter inn i månen med voldsom kraft, en annen følger bak og lukter gjennomstøvet på jakt etter vanndamp. Foto: NASA/SCANPIX Vis mer

- Vann, H2O, kan også splittes opp i oksygen, O2, som trengs for å puste. H2 kan brukes som drivstoff til raketter, sier Brekke.

Dødelig stråling
LCROSS ble skutt opp fra Kennedy Space Center i Cape Canaveral i juni. Med på ferden er også søstersonden LRO, som skal stake ut andre faktorer i menneskets retur til den naturlige satellitten.

LRO, Lunar Reconnaissance Orbiter, skal gå i bane rundt månen i ett år, og blant annet lete etter gode landingssteder for mennesker. I tillegg bærer den sju instrumenter, som blant annet skal lete etter vannis, lage et 3D-kart og fotografere høyoppløselige bilder.

FLØY TIL MÅNEN: Sondene LCROSS og LRO ble skutt opp fra Kennedy Space Center, Cape Canaveral, Florida 18. juni med en Atlas V-rakett. Foto: AFP PHOTO / NASA / Bill Ingalls/Scanpix
FLØY TIL MÅNEN: Sondene LCROSS og LRO ble skutt opp fra Kennedy Space Center, Cape Canaveral, Florida 18. juni med en Atlas V-rakett. Foto: AFP PHOTO / NASA / Bill Ingalls/Scanpix Vis mer

En av hovedbekymringene rundt bemannet romfart er den biologiske effekten av kosmisk stråling. LRO-instrumentet CRaTER vil blant annet bidra til ny viten omkring den biologiske trusselen fra høyenergipartikler.

Skiftet mål for bombeferd
LCROSS skulle opprinnelig styrte ned i et annet krater, Cabeus A, men NASA - etter å ha gjennomgått data - endret nylig målet til Cabeus.

- Den generelle konsensusen til måneeksperter er at Cabeus viser, med høyest grad av sikkerhet, den den tetteste konsentrasjonen av hydrogen på sørpolen, melder NASA.

MÅNEN... et potensielt nytt hjem for mennesker? Senere i dag vil vi være et skritt nærmere viten som kan gi svaret. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL/Scanpix
MÅNEN... et potensielt nytt hjem for mennesker? Senere i dag vil vi være et skritt nærmere viten som kan gi svaret. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL/Scanpix Vis mer

Nedslaget vil dessverre ikke være synlig fra Norge.

- Du må for eksempel til den vestlige delen av USA for å se det. Og det vil ikke være synlig med det blotte øye - du må minst ha et teleskop som er 10-12 tommer i diameter, sier Tandberg.