STILIG BILLE: Gjødselsbillene ble utstyrt med bittesmå skyggeluer som hindret sikten mot stjernene. Det førte til at de slet med å finne fram. Foto: REUTERS / Marcus Byrne / University of the Witwatersrand / NTB Scanpix
STILIG BILLE: Gjødselsbillene ble utstyrt med bittesmå skyggeluer som hindret sikten mot stjernene. Det førte til at de slet med å finne fram. Foto: REUTERS / Marcus Byrne / University of the Witwatersrand / NTB ScanpixVis mer

Følger stjernene når de ruller avføring

Gjødselbiller følger Melkeveien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er det indre som teller. Afrikanske gjødselbiller, kjent for å rulle og spise karakteristiske baller av møkk, bruker stjernehimmelen til å navigere seg bort fra konkurransen om godsakene.

Dette er en sjeldenhet i dyreverden - bare kjent hos fugler, seler og mennesker - og aldri før observert blant insekter. Men det stopper ikke der, ifølge en fersk studie publisert i tidsskriftet Current Biology.

Billene, som med letthet kan rulle flere ganger sin egen vekt i avføring, benytter seg ikke av enkeltstjerner, men av selve Melkeveien når de skal finne fram.

Sliter i mørket Det er trolig første gang forskere har påvist at dyr observerer denne lysende «armen» av stjerner på nattehimmelen, ifølge biolog Marie Dacke ved Lunds Universitet i Sverige.

Alt er enkelt og greit på dagtid eller om natta når månen er oppe. Da utnytter afrikanske gjødselbillene Scarabaeus satyrus bare den store, runde skiven som lyser opp.

Likevel greier de å navigere seg effektivt rundt på kvelder uten måne. Hvordan? Og hvorfor sliter de straks det blir overskyet?

- Dette førte fram til hypotesen om at de bruker stjernehimmelen, skriver Dacke og kolleger i studien.

Møtte veggen For å finne ut, gjennomførte forskerne flere eksperimenter med gjødselbiller i den sørafrikanske byen Johannesburg. Dyrene ble plassert midt i en sirkulær innhegning under en stjerneklar himmel, og målt på hvor langt de måtte gå før de nådde veggen.

De gikk i en betydelig rettere - og dermed kortere - linje når de hadde utsyn til stjernene, enn når de fikk påmontert små skyggeluer som hindret sikten. Aller kjappest gikk det når fullmånen var synlig.

SIKTER MOT STJERNENE: Gjødselbillene gikk omtrent som en beruset person (fig. B) da de var ikledd en skyggelue som hindret sikten mot stjernehimmelen. Uten dette synshinderet ble beveget de seg i mye mer målbevisste og rette linjer. Grafikk: Backe et.al.
SIKTER MOT STJERNENE: Gjødselbillene gikk omtrent som en beruset person (fig. B) da de var ikledd en skyggelue som hindret sikten mot stjernehimmelen. Uten dette synshinderet ble beveget de seg i mye mer målbevisste og rette linjer. Grafikk: Backe et.al. Vis mer

For å teste om det var effekter som følge av at de fysisk måtte bære en skyggelue, ble de også ikledd en en versjon som var gjennomsiktig. Den viste seg å ikke ha noen negativ effekt på navigasjonen.

Følger Melkeveien Men følger billene noen svært lyssterke enkeltstjerner, hele stjernehimmelen eller bare deler? For å finne ut ble de tatt med inn i et planetarium, hvor opptil 4000 stjerner og Melkeveiens glødende arm valgfritt kan projiseres mot taket.

- Vi fant ut at billene bruker like lang tid på å forlate arenaen, uavhengig om de ser hele stjernehimmelen eller bare Melkeveien. Dette indikerer at de bruker båndet til navigering når månen er borte, skriver heter det i studien.

I teorien kan alle tette klynger av lyssterke stjerner fungere som et slags kompass for insekter og andre dyr, ifølge Dacke.

- Selv om det er første gang dette beskrives hos insekter, kan denne evnen vise seg å være utbredt i dyreverden, sier hun på universitetets hjemmesider.

MELKEVEIEN: Billeøynene er altfor dårlige til at de greier å skille mellom enkeltstjerner. Det lyssterke båndet som utgjør milliarder av stjerner i Melkeveien er imidlertid lett å se. Foto: ESO / S. Guisard
MELKEVEIEN: Billeøynene er altfor dårlige til at de greier å skille mellom enkeltstjerner. Det lyssterke båndet som utgjør milliarder av stjerner i Melkeveien er imidlertid lett å se. Foto: ESO / S. Guisard Vis mer