Bemanningskrise i barnehagene

- Folk er utslitte

Bemanningssituasjonen i hovedstadens barnehager er kritisk, ifølge Fagforbundet. Barnehageansatte etterlyser gjeninnføring av smitteverntiltak.

BARNEHAGE: Etter at samfunnet gjenåpnet, har mange barnehager strevd med uforutsigbar bemanning. Med høyt sykefravær og mangel på vikarer er presset høyt på dem som er igjen på jobb. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
BARNEHAGE: Etter at samfunnet gjenåpnet, har mange barnehager strevd med uforutsigbar bemanning. Med høyt sykefravær og mangel på vikarer er presset høyt på dem som er igjen på jobb. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

- Det er egentlig mer krevende nå enn da vi hadde rødt nivå i barnehagene. De ansatte er veldig slitne, det er mye sykdom, og så godt som umulig å få tak i vikarer.

Det sier Berit Tevik, leder i Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo, til Dagbladet. Hun er bekymret for situasjonen i barnehagene.

Tidligere under pandemien har fagforeninga fått inn et stort antall henvendelser fra fortvilte barnehageansatte. Etter sommeren har langt færre henvendt seg. Fagforbundslederen mener det på ingen måte handler om at situasjonen har bedret seg.

- Det er nesten apatiske tilstander. Folk er utslitte. Det har vi sagt hele veien at kom til å skje, så vi er ikke overrasket.

BEKYMRET: Leder i Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo, Berit Tevik. Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet
BEKYMRET: Leder i Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo, Berit Tevik. Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet Vis mer

- Barna blir utrygge

Anne Lisbeth Arnesen og Tine Maria Johannesen i Vigelandsparken barnehage i Oslo kjenner godt igjen forbundslederens situasjonsbeskrivelse.

Spesielt etter at samfunnet gjenåpnet, og smittevernveilederen for barnehagene opphørte, opplever de at hverdagen har vært spesielt utfordrende, med mye sykdom blant både barn og ansatte.

- Da det gjenåpnet for fullt, raste alt av barnesykdommer plutselig inn dørene. Det har ført til mangel på både medarbeidere og vikarer, sier Johannesen, som er barne- og ungdomsarbeider.

På grunn av den pressede bemanningssituasjonen må de ansatte hjelpe hverandre på tvers av avdelinger for å få dagene til å gå rundt. Arnesen, som for tida jobber som pedagogisk leder på en småbarnsavdeling, opplever at den økte kontakten mellom flere barn og voksne har bidratt til økt spredning av flere infeksjonssykdommer.

For barna går det også ut over stabiliteten å stadig forholde seg til nye voksenpersoner, forklarer de.

- Barna blir utrygge, og det belaster oss ansatte, sier Johannesen.

- Den største forskjellen fra i fjor er at vi jobber minst like mye med smittevern, men med mye større bemanningsutfordringer. I tillegg er forventningene til hva vi skal få til av det pedagogiske opplegget langt høyere.

- Står med tårer i øynene

De forteller at barnehagen i fjor klarte seg fint gjennom pandemien, uten noe særlig sykdom. Nå er mange ansatte slitne.

- Hvis vi en sjelden gang er så heldige å få tak i en vikar, kan det være noen uten relevant kompetanse eller kjennskap til barna. Da blir arbeidsbelastningen på oss som står igjen desto større, sier Johannesen.

Situasjonen fører til et høyt stressnivå både for dem som kommer på jobb, og for dem som opplever å bli syke.

- Det er tungt å komme på jobb en dag som den eneste fast ansatte. Da er du automatisk den som må ta det høyeste presset, fordi du er den eneste som vet hvordan ting fungerer. Du sitter igjen med en følelse av å gjøre ting halvveis, sier Arnesen.

Johannesen fortsetter:

- Vi ser ansatte som tidligere har vært svært sjeldent borte fra jobb, som nå står med tårer i øynene i tunge perioder. Det er mennesker med veldig høy arbeidsmoral og lojalitet overfor kollegene sine, som kjenner veldig på hvor mange det går ut over dersom de blir syke.

De ønsker seg begge høyere grunnbemanning, men mener det som haster mest er å få tilbake en form for trafikklysmodell, som gir rom for å innføre tiltak i henhold til smittesituasjonen.

- Vi trenger tydelige retningslinjer som forenkler hverdagen. Slik det er nå er det ikke enkelt å vite hva man skal gjøre i ulike situasjoner, sier Johannesen.

Med høy smittespredning i samfunnet, og stor uvisshet rundt den nye omikron-varianten er mange ansatte nå redde for å bli smittet på jobb, forteller de, slik at de ikke kan tilbringe jula med familien.

NY VIRUSVARIANT: Lurer du på hva omikron-viruset er, og hvordan det kan påvirke oss i Norge? Dette vi om den nye varianten. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: Storyblocks / Anton Lier Vis mer

Vanskelig å få oversikt

Ifølge Berit Tevik i Fagforbundet har barnehagene i utgangspunktet ikke nok ansatte til å drifte forsvarlig. Med sykdom på toppen beskriver hun situasjonen som «svært pressa».

Utfordringene er de samme i kommunale og private barnehager, ifølge forbundslederen. Omfanget og konsekvensene synes hun det er vanskelig å si noe om, av to årsaker:

- Det meldes ikke avvik. Det er et problem i hele barnehagesektoren. De ansatte er veldig restriktive i hva de melder om. Mange steder finnes det ikke tekniske systemer for å føre avvik, og flere av våre medlemmer melder at de ikke har fått opplæring i avviksføring. De har heller ikke tid til det, sier hun.

- Hadde alt blitt meldt, er jeg ganske sikker på at vi ville oppdaget en helt enorm avviksmengde.

Hun opplever også terskelen for å varsle om kritikkverdige forhold som høy - spesielt blant medlemmer som jobber i private barnehager.

- Folk er redde for å miste jobben sin, selv om det ikke nødvendigvis er kritikk av arbeidsgiver, men av en hel sektor. Dette er en sektor med ansatte som ikke opplever seg verdsatt, og hvor lojalitetskulturen overfor arbeidsgiver står sterkt, sier Tevik.

Lojalitetskulturen skyldes, ifølge forbundslederen, at det er sterk konkurranse om kundene i hovedstaden.

- Det gjør at barnehageeierne er ekstremt opptatt av foreldrene. Vi opplever ofte at foreldrene får et langt større fokus enn barna.

Etterlyser strengere føringer

Fra august 2019 ble landets barnehager pålagt å ha minimum én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatt per seks barn over tre år.

Denne bemanningsnormen sier ingenting om at dette skal gjelde i hele barnehagens åpningstid. En spørreundersøkelse gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling i 2019 viste følgende:

  • Bare 13 prosent av barnehagene oppga å ha full bemanning i 6-7 timer per dag.
  • Over halvparten oppga å ha full bemanning i 4-5 timer per dag.
  • 28 prosent oppga å ha full bemanning i 2-3 timer per dag.

Anne Lisbeth Arnesen og Tine Maria Johannesen anslår at de i Vigelandsparken barnehage innfrir bemanningsnormen fra halvannen til to timer per dag. I barnehager er det jevnt over færre på jobb tidlig om morgenen og seint på ettermiddagen. I tillegg er det mange oppgaver og pauser som tar av tida de har til barna.

De forteller at det minst ukentlig hender at en ansatt alene får ansvar for et høyt antall barn over lengre tid.

- Hvordan oppleves det?

- Det oppleves utmattende, og ikke greit i den forstand at man ikke har nok tid til å møte barn og foresatte på den måten man ønsker, sier Arnesen.

Forbundsleder Berit Tevik etterlyser høyere krav fra politikerne.

- Bemanningsnormen er ikke bra nok. Det hjelper ikke å si at så og så mange skal være på jobb, når det ikke gjelder hele dagen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer