Folk flest

De bor i Kina.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Trøndere. Kongehuset. Spaghetti. Pannekaker. Hva har disse ordene felles? De ble alle gitt som svar fra forbipasserende på gata, da TV-programmet «Typisk Norsk» spurte: Hva er folkelig? Denne gangen spurte man altså ikke språkeksperter, men vanlige folk. Folk flest vet best hva som er folkelig. Men hvem er «folk flest»?

CARL I. HAGEN bidro til en forklaring da han definerte sitt yndlingsuttrykk i Aftenposten lørdag. «Folk flest er de som jobber i klesbutikker og skobutikker, de som jobber i restauranter og kaféer, de som kjører lastebiler», sa Hagen. Er det virkelig sant? Inkluderer ikke folk flest verken lærere eller helseabeidere? I følge Statistisk Sentralbyrå er riktignok butikkansatt det største enkeltyrket i Norge, med 173 000 personer, eller 7,6 prosent av alle sysselsatte. Men dersom du legger sammen sykepleiere, hjelpepleiere og barne- og ungdomsarbeidere utgjør de en gruppe på 226 000. Lærere utgjør 157 000 faktiske folk, fra førskole- til universitetsnivå. Folk flest jobber altså i trøste-, lære- og bæreyrker, i tillegg til å drive butikk. 25 000 er til sammenlikning lastebil- eller vogntogfører, mens 22 000 er servitører. Det er ikke en gang dobbelt så mange som journalister og informasjonsarbeidere, og vi står jo som alle vet aller lengst fra folk flest.

HVORFOR BLE IKKE helsearbeiderne inkludert i Hagens definisjon av «folk flest»? Det har neppe med manglende statistisk kjennskap å gjøre. Hagen prøver å definere folk flest som en gruppe i motsetning til bedreviterne, en elite som snakker ned til andre og dermed sørger for å utløse misnøye - og stemmer til FrP. Derfor nevner han ikke lærere som folk flest, og selvfølgelig ikke de 150 000 som har lederyrker. «Folk flest er opptatt av sitt nærmiljø og sin familie. De sliter litt med økonomien, leser Se og Hør, interesserer seg for kongehuset, men vet lite om den siste utviklingen i Midtøsten og WTO-forhandlingene», sa Hagen. Som bevis på sin egen tilhørighet til denne viktige gruppa, fortalte han at han hver uke leser vitsene i Se og Hør for Eli.

MEN HAGEN VERKEN er eller kan bli som folk flest. For eksempel er han medlem av et polititsk parti, hvilket folk flest ytterst sjelden er - bare ni prosent av norske menn og seks prosent av norske kvinner har partiboka i orden. Som gruppe er politikerne så få at de ikke en gang er med i Statistisk Sentralbyrås oversikter. Det hindrer ikke enkelte av dem å hevde at de snakker på vegne av folk flest. I filmen «Folk flest bor i Kina», der Høyre var portrettert som en mann i dress, Senterpartiet en urban jente med hjemlengsel, Arbeiderpartiet en gjeng eldre herrer på tur i skogen og SV en hel generasjons dårlige samvittighet, var FrP to barn som solgte lodd til inntekt for «blinde barn i Afrika». De stakk pengene i sin egen lomme. Temmelig fordomsfullt og stereotypt, altså. På den annen side kan man hevde at sånn er barn flest.