Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Folk fra Sarajevo er meget etterspurte nå om dagen.»

67. bombedag. Et av de klassiske spørsmål i fysikktimene var: «Hva ville ha skjedd hvis menneskeheten ikke hadde strøm?» Nå behøver elevene ikke anstrenge sin fantasi mer. Det meste av landet er uten strøm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens kraftpolitikk har kjørt kraftforsyningen ned til smertegrensen, og nå har NATO tatt knekken på den ved systematisk å bombe trafostasjoner og kraftledninger. Reparasjoner vil ta måneder. Men EU har forbudt eksport av reservedeler og utstyr til Jugoslavia.

Regjeringens helsepolitikk har også kjørt helsevesenet i grøfta, men det fantes noe igjen. Nå forsøker NATO å ta knekken på resten. Sykehusene har verken vann eller strøm, eller de får tildelt mikroporsjoner. Antall akutte sykdommer har økt enormt siden bombingen begynte, særlig infarkt, nerveproblemer og alle slags stressykdommer, mens kroniske sykdommer ikke kan behandles, mest nyresykdommer som krever dialyse, sykdommer som krever stråling og så videre. Fortsetter bombingen, så blir vi et friskt folk, for de syke kommer til å dø.

Også flere flyktningmottak er blitt bombet. Men det er ikke så farlig, de er vant til dette fra Bosnia og Kroatia.

Nå bebuder NATO nedbombing av tele- og datakommunikasjonene.

I mange tiår drømte vi om å få strøm (industrialisering + elektrifisering = sosialisme, lærte vi på skolen). Men nå er det jakt på gammeldagse vedovner som våre mødre med lettelse solgte som skrapjern da de endelig fikk strømkomfyrer. Allerede nå kan man se røykrør stikke ut gjennom vinduene - de moderne bygningene bygges uten murpiper. Men det finnes nok ved og kull å få kjøpt; det var for dyrt i fjor, så ingen kjøpte.

Jeg går ut for å treffe Steinar Bryn fra Nansenskolen og for å gi et sykehus noen medisiner som Sunnev Gran er kommet med.

På veien hjem drøfter jeg med en venn hvorfor hundene bjeffer så mye om nettene: Fordi de hører flyene før oss, fordi de er mer redde enn oss, fordi det er deres natur? Eller er det bare det at vi hører dem bedre fordi det ike er noen trafikk.

Underveis kjøper jeg gjær. Hvordan baker man forresten uten vann og strøm? Folk fra Sarajevo er meget etterspurte nå om dagen.

Men først veksler jeg noen tyske mark. Det er forbudt å veksle svart, og politiet jager de som veksler i gatene, i alle fall noen av dem. Men det finnes noen vekslekontorer som veksler helt åpent til svartebørskursen. Vi kan bare gjette hvem som eier dem. Vår elendighet, deres fortjeneste.

En ting er jeg likevel stolt over: Ennå har jeg ikke sett eller hørt noen propaganda rettet mot albanere eller utlendinger. Det er alltid regjeringer og UCK som angripes.

Adem Demaqi har uttalt at det er serbere og albanere som må forhandle med hverandre, ikke noen på vegne av dem, som i Rambouillet. Han er den eneste av de kosovoalbanske politikerne som er blitt i landet.

Vi vanlige mennesker er blitt meget uavhengige i det siste. Det er ingenting mer som avhenger av oss.

Tsjernomyrdin har reist. Milosevic skal ha godtatt forslaget fra G8 når det blir omsatt i resolusjon fra Sikkerhetsrådet. Det blir sikkert mange engler på himmelen i natt for å feire.