VIL HA NYE FULLMAKTER: PST-sjef Benedicte Bjørnland har sendt forslag til justisdepartementet der PST ber om anledning til innsamling og analysering av stordata fra nordmenns nett- og mobiltrafikk. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
VIL HA NYE FULLMAKTER: PST-sjef Benedicte Bjørnland har sendt forslag til justisdepartementet der PST ber om anledning til innsamling og analysering av stordata fra nordmenns nett- og mobiltrafikk. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Folk kan ikke forvente at vi skal ha kontroll hvis ikke vi får disse fullmaktene

PST har bedt om fullmakt til omfattende innsamling av nordmenns data- og mobiltrafikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Benedicte Bjørnland får i dag massiv motbør for et foredrag der hun for første gang offentlig ber om utvidede metoder knyttet til såkalte «big data» - masseinnsamling av nett- eller mobiltrafikk.

Utspillet kommer etter en sommer der Norge har vært i høy terrorberedskap, og der nordmenn som har vært i Syria eller Irak og kjempet for IS (også kjent som ISIL), beskrives å utgjøre en vedvarende terrorfare.

Dagbladet møtte PST-sjefen utenfor Oslo konserthus, der hun skal delta i en paneldebatt i ettermiddag.

- Det vi ber justisdepartementet om, er anledning til å analysere stordata. Det kommer som følge av stortingsmeldingen om terrorberedskapen, der det er en forventning om at PST skal gjøre optimal bruk av åpne kilder i våre undersøkelser, sier Bjørnland til Dagbladet.

- Vi kan ikke holde godt nok oppsyn uten dette. Med mindre vi åpner for stordataanalyser kan man heller ikke ha noe ønske om at vi skal ha full kontroll, sier Bjørnland.

Massiv kritikk Allerede i dag har Høyre, Venstre og SV gått hardt ut mot forslaget. Nikolai Astrup sier at det er «helt uaktuelt» å gå videre med det. Advokat John Christian Elden, mener det lukter DDR av PSTs ønsker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Personvernet står sterkt i Norge, og man vil kunne hevde at dette er et kraftig inngrep i personvernet. Den debatten får politikerne ta. Men man kan ikke ytre ønske om at PST skal ha full kontroll på åpne kilder uten å ta den debatten, mener Bjørnland.

Hun mener politikerne er for snare til å skyte ned forslaget.

- Jeg tror ikke vi har vært presise nok på hva denne fullmakten vil være ment for. Dette er ikke ferdig utredet, og vi er helt i startfasen for å se hvordan vi kan behandle dette, sier Bjørnland.

- Stordataene skal ikke følge enkeltindivider, men følge utviklingstrekk og trender. Etter 22. juli ble vi kritisert for å ha manglende oppmerksomhet på antiislamister. Med analyser av stordata vil vi kunne fange opp trendene tidlig, og vite hvilke miljøer vi skal prioritere etterforskningsressursene mot. Det dreier seg ikke om å følge enkeltindivider, men om å følge trender og utvikling, sier Bjørnland.

Ikke USA - Du skriver at «Etterretningstjenester i USA ligger i front når det gjelder anvendelse av stordata.» Bør USA være et forbilde når det kommer til overvåkning?

- Jeg sier ikke at USA er et foregangsland for oss. I vår andedam vil vi mene at amerikanernes metoder er å gå for langt. Vi har ikke konkludert med hvordan vi vil følge dette optimalt, sier Bjørnland.

- Det vi vil er å se hvilke trender søkemotorer fanger opp over tid. Da kan vi ikke sitte med fem mann foran fem datamaskiner. Vi har behov for å studere større utviklingstrekk. Per nå er regelverket ikke rettet inn på disse utfordringene. sier Bjørnland.