Folk kan stå fram

Taushetsplikten gjelder ikke egen helse, fastslår forsvarssjef Sverre Diesen. Alle som har noe å fortelle om radar-saken, må komme fram med det, mener han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norges Offisersforbund (NOF) krever nå at Forsvaret setter opp en kontakttelefon som folk kan ringe med sine spørsmål. Offisersforbundet krever også at både de som har jobbet og i dag jobber ved Forsvarets radarstasjoner, får tilbud om en gratis helseundersøkelse.

Dette må gjøres for at Forsvaret skal framstå med nødvendig grad av troverdighet, fastslår nestleder i forbundet, Trond Jørgensen.

-  NOF vil på det sterkeste advare mot at den aktuelle sak blir gjort til gjenstand for en teknisk spissfindig debatt rundt problemstillingen om arbeid i og ved Forsvarets radaranlegg er, eller har vært, helseskadelig. Etter vår mening så skylder vi å undersøke om det kan dokumenteres overhyppighet av krefttilfeller blant personell som enten jobber eller har jobbet ved stasjonene, fastslår Jørgensen.

Han mener dette kan gjøres med relativt enkle midler.

Ikke løftebrudd

Forsvarssjef Sverre Diesen sier ansatte ikke er bundet til taushetsplikt i forhold til å stå fram offentlig med egne helseproblemer. Taushetsplikten gjelder graderte opplysninger om Forsvaret som må holdes unna offentligheten av hensyn til rikets sikkerhet.

-  Vi skal gjøre det som står i vår makt for å avdekke helsefarer.

-  Alle som har noe som kan belyse denne saken, om det er fakta eller mer personlige forhold som kan bidra til økt innsikt på dette området, bør komme fram med det, oppfordrer forsvarssjefen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 IKKE TAUSHETSPLIKT:  -  Alle som har noe som kan belyse denne saken, bør komme fram med det, oppfordrer forsvarssjef Sverre Diesen. Foto: Erling Hægeland
IKKE TAUSHETSPLIKT: - Alle som har noe som kan belyse denne saken, bør komme fram med det, oppfordrer forsvarssjef Sverre Diesen. Foto: Erling Hægeland Vis mer

Tirsdag ble det i all hast nedsatt ei gruppe ledet av direktør Ole Harbitz i Statens strålevern, som skal klarlegge eventuelle årsakssammenhenger mellom helseskader og bruk av radarer.

-  Dette må ikke ta ti år slik det har gjort med KNM Kvikk-saken. Det har ikke jeg tålmodighet til, sier Barbro-Yvonne Ytterstad.

Frykter

I likhet med en rekke tidligere radarpersonell og pårørende, frykter hun at det ikke kommer noen avklaring rundt radar-usikkerheten på mange år.

-  Det spørs om vi er her da, kommenterer en pensjonert radartekniker tørt til Dagbladet.

Barbro-Yvonne Ytterstad fra Narvik nøler ikke med å kalle seg selv radar-enke, og hun går i bresjen for å danne en støtteforening for radarofre og etterlatte. Hun har selv mistet mannen sin.

Kaptein Bjørn Ytterstad var radartekniker. Han ble bare 41 år. Etter at hun fortalte sin historie i Dagbladet sist fredag, har telefonen vært rødglødende. Det strømmet på med e-poster.

Telefonen glødet

-  Responsen har vært enorm, fra kjente og ukjente over hele landet. Det er den samme historien som går igjen, om folk som har jobbet under radar og er døde av kreft. Jeg er blitt oppmuntret til å stå på.

Og det gjør hun. Selv om hun i helga rømte til hytta for å puste ut, ønsker hun at så mange som mulig melder seg.

-  Jeg er interessert i å få registrert flest mulig folk. Dette er for stort for meg alene. Jeg må ha noen å delegere oppgaver til, sier den energiske norsklæreren. Nå drar hun på ferie en liten uke, men hun er klar til å brette opp ermene så snart hun er tilbake.

-  Det er bare å ringe eller maile meg. Du skjønner, du går der i din lille verden og grubler på det som har skjedd og hvorfor. Så oppdager du at mange har gjort det samme.

UTÅLMODIG: Radar-enke Barbro-Yvonne Ytterstad fra Narvik.