Vis mer

- Folk kommer ikke fordi det er fine mottakssenter i Italia, de kommer fordi de frykter for sine liv

60 prosent av dem som har kommet over Middelhavet i år, er fra Syria, Afghanistan og Eritrea.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
LØPER OVER GRENSA: Migranter her løper her fra politiet etter å ha krøpet inn under piggtråen som nå skiller Ungarns sørlige grense fra Serbia. Foto: NTB Scanpix / AFP PHOTO / ATTILA KISBENEDEK
DRØMMEN OM EUROPA: Ei ung jente blir hjulpet under gjerdet ved Ungarns grense mot Serbia i dag tidlig. Mens Ungarn nå jobber på spreng for å ferdigstille et gjerde langs grensa, kjemper migranter seg forbi sperringene. Foto: AFP PHOTO / ATTILA KISBENEDEK / NTB Scanpix
PÅ FLUKT: Syriske flyktniger varmer seg i en park i Beograd, Syria. Foto: AP Photo/Marko Drobnjakovic/NTB Scanpix
KOM SEG OVER: EN politimann løper etter en migrant som kom seg over gjerdet fra Serbia og inn i Ungarn i dag. Mens Ungarn nå jobber på spreng for å ferdigstille et gjerde langs grensa, kjemper migranter seg forbi sperringene. EPA/ZOLTAN BALOGH HUNGARY OUT
PÅ VANDRING: Flyktninger går her gjennom en åker i Serbia, ved byen Roszke, på vei til Ungarn. Over 10 000 migranter har krysset grensa inn i Serbia og fortsatt mot Ungarn de siste dagene. Foto: AP Photo/Darko Bandic/ NTB Scanpix
DRØMMEN OM EUROPA: Mens Ungarn nå jobber på spreng for å ferdigstille et gjerde langs grensa, kjemper migranter seg forbi sperringene. Foto: AFP PHOTO / ATTILA KISBENEDEK / NTB Scanpix
PÅ VANDRING: Flyktninger går her gjennom en åker i Serbia, ved byen Roszke, på vei til Ungarn. Over 10 000 migranter har krysset grensa inn i Serbia og fortsatt mot Ungarn de siste dagene. Foto: EPA/Zoltan Balogh/Hungary Out / NTB Scanpix
PÅ FLUKT: Migranter hvilker hær langs veien i den ugarske landsbyen Asotthalom, nær grensa til Serbia. Foto: AFP PHOTO / ATTILA KISBENEDEK/NTB Scanpix
DRØMMEN OM EUROPA: Mens Ungarn nå jobber på spreng for å ferdigstille et gjerde langs grensa, kjemper migranter seg forbi sperringene. Foto: NTB Scanpix AFP PHOTO / CSABA SEGESVARI
SYRIA: Medlemmer av opprørsgruppa Jaysh al-Islam kjemper her like utenfor Aleppo, i Bashkoy-området, mot styrker som er lojale til Syrias diktator Assad. Foto: AFP PHOTO / AMC / ZEIN AL-RIFAI

Hver dag framover skal vi bringe ulike stemmer og perspektiver fra flyktningkrisa, fra middelhavslandene og stedene folk flykter fra. Har du noe å fortelle? Send til oss på ols@dagbladet.no.

(Dagbladet): På grensa mellom Hellas og Makedonia: «I dag tidlig var det rundt 4000-6000 migranter her. De fleste var syriske familier. [...] Migrantene er spredd overalt lang grensa og de lever mellom søppel og de få trærne som stikker opp. Togstasjonen er full av folk både på innsida og utsida. Regnet har vært så sterkt at migrantene har vært våte hele dagen», skriver IOM i sin situasjonsrapport for lørdag.

- Vi må endre retorikken litt og huske at det også er mange europeere som har flyktet fra krig og har blitt gitt trygghet. Og tenke på hva vi ville gjort dersom vi hadde vokst opp i et IS-område, sier kommunikasjonsdirektør Leonard Doyle i International Organization of Migration (IOM) til Dagbladet.

267 000 mennesker har så langt i år kommet over Middelhavet. Makedonia måtte i helga gi opp sitt forsøk på å stenge grensene, mes Ungarn fortsatt jobber på spreng for å bygge gjerdet som skal holde flyktningstrømmene ute.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare de siste dagene har 10 000 mennesker tatt seg inn i Serbia og satt kursen mot Ungarn - og drømmen om Europa.

- De flykter IOM har siden 1951 bistått stater over hele verden i migrasjonsspørsmål. Nå har den største flyktningkrisa siden andre verdenskrig satt Europa på prøve. 

- Vi må ha en mer samordna og felles framgangsmåte for å løse dette, så alle deler på ansvaret, sier Doyle til Dagbladet.

I sommer ble EU-lederne enige om at de skal hjelpe Italia og Hellas med 40 000 flyktninger, som skal refordeles utover Europa. I tillegg skal EU ta imot 20 000 syrere og eritreere som har flyktet, men ennå ikke ankommet Europa.

Men Ungarn er ikke med i refordelingsavtalen, selv om de er det landet som har fått inn tredje mest asylsøknader i år. Motstanden fra Ungarn og Bulgaria har vært stor, fordi de ikke er med i fordelingsavtalen på samme måte som Hellas og Italia. Flyktningene kommer fortsatt, og Italia har truet med at både Schengen-avtalen og Dublin-avtalen - hele fundamentet i det europeiske flyktningsamarbeidet - kan ryke dersom EU ikke finner en ordning snart.

- Vi trenger sterkere lederskap i Europa for å håndtere flyktningstrømmene. Vinteren kommer snart og jeg tror mange flyktninger ser at de ikke er trygge der de er, sier Doyle til Dagbladet.

- Tøff kjærlighet fungerer ikke Bilder fra rundt om i Europa viser nå rekker av flyktninger på vei nordover fra Hellas, Spania og Italia. IOMs direktør gikk i august ut og understreket: Dette er en humanitær krise, men ingen invasjon. Det er ikke en krise med for mange migranter som kommer og overbelaster Europa, krisa ligger i at det er så mange migranter som trenger hjelp og trygge veier å migrere på.

- Det er ingen invasjon av flyktninger i Europa. Det er mange mennesker på flukt som trenger hjelp og beskyttelse. De invaderer ikke, de flykter, sier Doyle til Dagbladet.

Han sier at det så absolutt ikke kommer fler migranter til Europa nå, enn det kontinentet kan håndtere. Med sine 700 millioner innbyggere har Europa færre mennesker på flukt enn både Afrika og Asia. 60 prosent av migrantene som har kommet til Europa via sjøveien i år, er fra krigsherjede Syria, ustabile Afghanistan og det autoritære diktaturet Eritrea.

- En teori som har blitt trukket fram i den norske valgkampen er at hvis vi sender migrantene hjem, eller stenger dem ute, så vil det sende et signal og folk vil slutte å komme.  

- Vi prøvde det i fjor og da druknet folk i hopetall. Vi at 900 mennesker døde på bare én dag. Denne taktikken med tøff kjærlighet fungerer ikke. Folk kommer ikke fordi det er fine mottakssenter i Italia, de kommer fordi de frykter for sine liv, svarer Doyle.