- Folk mister troen på egen hukommelse

Professor i rettspsykologi om hva som skjer når folk kommer med falske tilståelser.

FORSKER PÅ HUKOMMELSE: Den islandske rettspsykologen og professoren Gisli Guðjónsson forsker på falske tilståelser. 
Foto: Bjørn Langsem/DAGBLADET
FORSKER PÅ HUKOMMELSE: Den islandske rettspsykologen og professoren Gisli Guðjónsson forsker på falske tilståelser. Foto: Bjørn Langsem/DAGBLADETVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): - Begrepet «tilståelsessyndrom» finnes ikke, sier professor i rettspsykolog Gísli H. Guðjónsson til Dagbladet.

Han vil ikke kommentere Treholtsaken spesielt, men forklarer generelt at han har jobbet mye med det han kaller «memory distrust syndrome», et begrep han kom fram til i 1982.

- Det beskriver en patologisk tilstand hvor folk mister troen på sin egen hukommelse under utspørring, sier Guðjónsson, som nevner som eksempel Birgitte Tengs-saken. Fetteren til Birgitte Tengs, en 17-år gammel jente fra Karmøy som ble drept i 1995, begynte i en avhørssituasjon etter hvert å tro at han hadde begått drapet. Han tilsto, men trakk senere tilståelsen. Guðjónsson mener tilståelsen var falsk.

- Den faller inn under denne definisjonen, sier Guðjónsson, som forklarer at tilstanden kan oppstå etter press og når man i avhørssituasjon blir fortalt at man har deltatt i en hendelse som man ikke har deltatt i.

Falske tilståelser vanlig
Guðjónsson mener falsk tilståelse er mer vanlig enn man tror. Tallene tyder på at i 15 - 20 prosent av benådningene som er gjort som følge av nye DNA-bevis, dreide det seg om falske tilståelser. Mange tilstår i tillegg ting de ikke har gjort, men sakene avvises av politi og rettsvesen.

Bak falske tilståelser kan det ligge sykdom, ønske om å bli kjent, men også politiets avhørsmetoder, og den avhørtes ønske om å slippe ut av en presset situasjon, unngå straff eller det å få en belønning. I en avhørssituasjon kan den avhørte bedømme de kortsiktige godene ved å tilstå som viktigere enn de langsiktige konsekvensene. Guðjónsson har kommet til at håp om tilgang på søvn, mat, narkotika, å få ta en telefon og få dra hjem, kan veie tungt.

I den største undersøkelsen som er gjort på falske tilstålser er fra USA, 125 saker er analysert. 81 prosent av tilståelsene kom i drapssaker, fulgt av voldtekt (8 prosent) og ildpåsettelse (3 prosent).

De som tilstår falskt er gjerne yngre, flesteparten under 25. 22 prosent var tilbakestående, 10 prosent hadde psykiatrisk sykdom.

Ville slippe ut
Arne Treholt skriver i sin bok «Alene» (1985) at han ble utsatt for press i avhørene, han skriver at han ble oppfordret til å innrømme at han var spion. Han skriver også at han tilsto fordi han ville bli ferdig med saken, dra hjem og møte sønnen.
 
Treholt gjorde det hele tiden klart, i denne pressede avhørssituasjon, at han ikke var skyldig i spionasje.

Han beskriver ikke at han noen gang faktisk begynte å tro at han var skyldig, eller at han trodde hadde deltatt i en orgie. Tvert om var han sikker i sin sak hele veien på at han var uskyldig i spionasje, og bevisst på at han løy om orgien.

Den påståtte løgnen med orgiefellen forklarer han med at han ønsket å gi politiet det de ønsket seg.