– Folk skal ikke jages

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På platået foran Oslo Sentralstasjon – og ved busstoppen – står brukerne og selgerne. Noen meter unna, på gressplenen bak gamle Plata, settes skuddene. Jo mer sola varmer, jo mer åpenlys sprøytebruk. Er det fritt fram for salg, kjøp og bruk, stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon?

– Nei. Sier Stølen – tidenes mest populære politisjef blant Oslos rusavhengige – foran Oslo S.

– Det kan virke som det er fritt fram?

– Det kan det. Saken er at hele Oslo politidistrikt har en felles innsats, en helhetlig og langsiktig plan. Vi jobber mot de fem åpne rusmiljøene i Oslo; Grønland, Vaterland, Grünerløkka, Nedre del av Karl Johan og her rundt Oslo S. Her nede selges, kjøpes og brukes alt. Her er de svakeste av de svake. De trenger et individuelt helsetilbud. Vi må spørre hva slags planer helsemyndighetene har for dem? Noen er så dårlige at de ikke klarer å gå herfra til sprøyterommet i Storgata. De må sette seg et skudd i nærheten.

– Ved gamle Plata settes skuddene midt på lyse dagen, også i halsen. Det er råere enn før.

– Det er forferdelig at folk har det slik. Derfor trenger de et helsetilbud. Disse er ikke et ordensproblem som politiet kan løse. Det er politikerne alene som har nøkkelen. Politikere må gå bort fra partipolitikken. De må sette seg ned sammen og finne gode løsninger. De må slutte å skylde på hvem som har gjort hva. Jeg har nå stor tiltro til utvalget nedsatt av helseministeren. Det vil bli bedre, på sikt.

– Det er ofte flere vektere her enn politifolk?

– Politiet har videoovervåkning med seks kamera. Vi har gjenåpnet politiposten på Oslo S. Sju erfarne tjenestemenn jobber bare i de fem åpne narkomiljøene. Vi samarbeider godt med handelsstanden, vektere og frivillige organisasjoner.

– Manglende tilstedeværelse i sommer skyldes ikke politiaksjoner, puh, jeg mener politiets ikke-aksjoner?

– Nei. Vi har flere som jobber i dette området nå enn før.

– Heroinmiljøet ved Oslo S er ikke god Oslo-reklame.

– Slitne narkomane skal ikke stues bort. De skal ikke jages. De kan være hvor som helst så lenge de ikke begår kriminelle handlinger. På Plata satt 40-50 personer til enhver tid og «døtta i seg stoff» i alle deler av kroppen. På det meste var det 400-500 personer. Det var ikke bedre før. Det betyr ikke at noen nå har fått frikort på å drive på.

– I høst ba du rusavhengige flytte seg til Stortinget for å bli synlige. Fikk du kjeft?

– Etter en liten, første runde, har det bare vært positivt. Alle skjønner at det er selve rusen man må til livs. Det er ikke et politisk standpunkt. Spør mammaene og pappaene til dem som står her – hva mener de?

– Hvorfor går politiet nå løs på vanlige hasjkjøpere?

– I bomiljøene har vi ingen toleranse. Barn må sikres gode bomiljøer og oppvekstvilkår. All forskning sier at åpne brukermiljøer skaper rekruttering. I fjor ble 250 mindreårige i vår krets fanget opp. Kjøperne er en del av problemet. Hasjkjøpere risikerer 10 000 kroner i bot og å miste omsorgen for barna sine.

– Narkomiljøer i hovedstaden er ikke lenger hvite. Hvem opererer hvor?

– Hasjselgerne på Grünerløkka er asylsøkere fra Vest-Afrika. Selgere på Vaterland kommer fra Nord-Afrika og Midtøsten mens somalierne selger khat. Nederst på Karl Johan selger vestafrikanere og nordafrikanere mens rundt Oslo S selger hvem som helst som har tilgang til tabletter, cannabis, amfetamin, kokain, heroin. Dessverre fins det personer som misbruker asylinstituttet. De kommer for å drive med kriminalitet. Vi har kanskje vært for naive. Men disse skal ikke få lov til å stigmatisere andre asylsøkere.