Folkehelseinstituttet sprer smitte

HELSE: Folkehelseinstituttet utsetter pasienter, personell og pårørende for en unødvendig smittefare av den allmennfarlige bakterien MRSA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Minst 53 millioner mennesker i verden er smittet med den allmennfarlige, meticillinresistente Staphylococcus aureus; MRSA, en bakterie som er motstandsdyktig mot de viktigste antibiotika som penicillin og liknende stoffer. I USA er cirka to millioner smittet med MRSA, det vil si cirka 0,7 prosent av befolkningen.

Flere dør av MRSA enn av AIDS i USA i dag, og flere dør av MRSA enn av lungebetennelse og meningitt. I 2005 var det 94 360 alvorlige MRSA-infeksjoner, og 20 prosent av disse døde. Særlig blant eldre over 65 år var forekomsten høy og dødelighet betydelig; 25 prosent. Alvorlige infeksjonstyper var bakterier i blod, lungebetennelse, bløtdelsinfeksjoner, osteomyelitt, betennelse i hjerteklapper og septisk sjokk. Barn og eldre er mest utsatt både for infeksjoner og bærertilstand, og bærertilstanden utgjør cirka 85 prosent av alle funn.

I Norge var det registrert 660 MRSA-smittede tilfeller (infeksjoner og bærertilstand) i 2008, mer enn noensinne; cirka 30 prosent økning på fire år, særlig ved sykehjem og i primærhelsetjenesten. I Oslo var det nesten dobling av tilfeller fra 2007 til 2008. Det har aldri vært så mange MRSA-smittede i Sverige, Danmark og Finland som i 2008. Særlig i Finland har det vært en eksplosiv økning i 2008. De nordiske land har stolt på «utkantfenomenet» og fornuftig bruk av antibiotika - og ansett gode smitteverntiltak som mindre nødvendig.

Folkehelseinstituttet kom med ny MRSA-smitteveileder i oktober 2008 som medfører at MRSA slippes løs i sykehjem, i psykiatrien og i primærhelsetjenesten. Etter veilederen skal langtidssmittede MRSA-pasienter i sykehjem og psykiatriske sykehus ikke isoleres. De skal være sammen med ikke-smittede beboere. Personell og besøkende ved sykehjem skal ikke bruke personlig smittevernutstyr (munnbind, smittefrakk og hansker), med unntak for stell på rommet. Helsepersonell i primærhelsetjenesten for øvrig skal kunne være i arbeid mens de er smittet, uten bruk av personlig smittevernutstyr. Dette utsetter pasienter i sykehjem, sykehus, i hjemmesykepleien og på helsesenter, samt personell og pårørende for unødvendig, alvorlig smitte av en definert allmennfarlig bakterie.

Sykehjem og sykehus får store problemer. Det er umulig å unngå smittespredning rundt en MRSA-smittet pasient som ikke blir isolert, sanert og fulgt opp av fagpersonell. De fleste sykehjem har ikke egne «isolasjonsenheter» som forhindrer kryssmitte, og har heller ikke påbud om dette. MRSA lever i miljøet rundt smittede personer i 10 måneder. Cirka 80 prosent av miljøet er nedsmittet og 30 prosent av luftprøver inneholder MRSA. Sykehjem med ikke-isolerte MRSA-pasienter blir nedsmittet. MRSA-bakterien sprer seg i langtidsinstitusjonene og kommer så tilbake til sykehus - med gamle og syke og vikarer/deltidsansatte.

MRSA smitte er ufarlig for vanlig friske personer uten sår, arr, eksem, dren eller tannbehandling, og som ikke har/skal ha kontakt med sykehus eller sykehjem, eller jobber i helsevesenet eller har slektninger og venner som jobber i helsevesenet, eller som skal behandles i helsevesenet. Dersom man svarer ja på noe her, kommer man i risikosonen, både som værende/blivende pasient eller som arbeidstaker i det norske helsevesenet.

MRSA-smitte kan utløse en allmennfarlig, dødelig infeksjon, særlig hos eldre. Etter smitte påført i en institusjon/sykehus, er attakkrate 25-30 prosent, det vil si en stor andel av dem som blir smittet, får en infeksjon. En rekke studier viser at særlig eldre pasienter med alvorlige MRSA-infeksjoner får forkortet levetid sammenliknet med pasienter med tilsvarende infeksjoner med vanlige gule stafylokokker.

Cirka 10 prosent av helsepersonell blir smittet under utbrudd. Ifølge den nye MRSA-veilederen kan man få jobb som hjemmesykepleier mens man er smittet av MRSA, eller på et legekontor eller helsestasjon. I hjemmesykepleien er det flust opp av kroniske sår som skal stelles og som kan utgjøre kilde til formering og spredning av MRSA. Dette er tillatt av helsemyndighetene i den nye veilederen.

Men en MRSA-smittet helsearbeider får ikke arbeide ved et sykehus- eller sykehjem før negativ attest foreligger. Derimot kan en MRSA-smittet lege arbeide på et legekontor i henhold til veilederen. Der kan det etter hvert gå rykter om at legen har for eksempel smittet noen pasienter med MRSA; pasienter som skulle få satt inn ny hofteprotese ved et sykehus, og som før innleggelse ble smittet av legens hender når han tok blodtrykk og lyttet på hjertet. Det tar bare fem sekunder å overføre MRSA fra hender til gjenstander som blodtrykksmansjett, og omvendt. Ved en helsestasjon med kontroll av mange spedbarn per dag, kan det også bli en stor spredning. Spedbarn har lett for å bli langtidsbærere og en smittekilde i familien.

Folkehelseinstituttet har i perioden 2005 til 2008 registrert 177 helsearbeidere smittet med MRSA. I alt 14 prosent av disse fikk en MRSA-infeksjon, mens resten var bærere. I 2008 ble 33 helsearbeidere smittet av MRSA. De fleste ble smittet ved sykehjem, særlig i forbindelse med utbrudd. Smittesanering er tungvint og langvarig og 30-60 prosent får tilbakefall med ny sanering og oppfølging.MRSA kan komme under kontroll. Frankrike er på vei nedover med hensyn til infeksjonsforekomsten. I England var målet å redusere MRSA med 50 prosent ved sykehus i 2008. Målet er ikke oppnådd, men er godt i gang. Engelske NHS - sykehus er «drivere» i smittevernarbeidet. Kirurger blir oppfordret til å bli «varslere» overfor publikum med hensyn til overbelegg og underbemanning, og det er satt en grense på 82 prosent belegg for inneliggende pasienter. Alle NHS-sykehusene skal screene pasienter for smitte og det blir ansett som «unacceptable - to be infected by the NHS».Helseminister Bjarne Håkon Hanssen satser på at flere pasienter blir behandlet på det riktige nivå. Sykehjem skal ta flere «sykehuspasienter» og spesialisttilbudet skal økes ute der det trengs, det vil si et «sømløst» helsevesen. Med den nye MRSA-veilederen som åpner alle porter for MRSA-spredning, vil den «sømløse» overgangen mellom sykehus og sykehjem/hjemmesykepleie, bli like «sømløs» for MRSA-bakterien!

Den inkonsekvente holdningen til smittevern som vises i MRSA-veilederen, vil føre til en ukontrollert spredning i samfunnet. Det er vist at det går an å stoppe et alvorlig utbrudd, både i vårt land og andre steder, men det trengs ekstra ressurser, tid, omtanke for pasienten og personell. Hvorfor ikke satse på gode smitteverntiltak slik at pasient, personell og besøkende slipper å engste seg for å bli syke?Folkehelseinstituttets nye MRSA-veileders råd for primærhelsetjenesten, er udokumenterte, ikke kvalitetssikret, og mangler konsekvensanalyser og risikoberegninger for lavendemiske områder, som Norge er. Veilederen må trekkes tilbake og gjennomgå en kritisk gransking både med hensyn til trygt arbeidsmiljø for ansatte og god behandling og oppfølging av smittede personer.