Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Folkemord eller ikke?

Mens strømmen av flyktninger ut av Kosovo fortsetter, drøfter folkerettseksperter og andre jurister om den serbiske offensiven inne i provinsen kan betegnes som et folkemord. Svaret et viktig for det som vil skje, når krigen i Kosovo en gang er over.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ekspertene understreker sterkt at det som skjer i Kosovo er forbrytersk og forferdelig, uansett hva man velger å kalle det. Men «folkemord» er et klart definert folkerettslig begrep, som ikke bør brukes og misbrukes slik at det til slutt blir utvannet, sier juridiske fagfolk.

Flyktningestrømmen til Kosovos naboland fortsetter for fullt, og torsdag ble det kjent at mer enn 10.000 kosovoalbanere er blitt tvangssendt med tog fra hovedstaden Pristina til grensen mot Makedonia. Den siste strekningen måtte de gå til fots i skinnegangen, og fredag morgen ventet de fortsatt ved grensen.

«Som sild i tønne»

- De ble drevet om bord i togene, der de satt og sto som sild i tønne, sier FN-talsmannen Fred Eckhardt. - Pristina lå igjen som en spøkelsesby etter dem, sa Eckhardt, som tilføyde at de som ikke fikk plass om bord i togene, ble sendt av gårde mot grensen i buss.

Massetransport av uskyldige sivile om bord i tog vekker uhyggelige minner, for det var slik de tyske nazistene sende jøder og andre «uønskede elementer» til sine utryddelsesleire. Men folkerettseksperter advarer sterkt mot å trekke noen direkte sammenlikning mellom det som skjedde da, og det som skjer nå.

Fredsprisvinner Elie Wiesel er blant dem som mener at folkemordsbegrepet ikke kan brukes om det som skjer i Kosovo - i hvert fall ikke ennå. Wiesel sier samtidig at serbernes «etniske rensing» utvilsomt er en forbrytelse mot menneskeheten, og må stanses, «ellers blir vi medskyldige».

FN forsiktig

FN har også bevisst unnlatt å stemple Kosovo-tragedien som folkemord, noe som har fått visse amerikanske politikere til å beskylde verdensorganisasjonen for unnfallenhet. Den amerikanske regjering bruker begrepet, ifølge kritikere som et bevisst bidrag til å rettferdiggjøre flyangrepene overfor opinionen.

Selve begrepet folkemord - genocid, som det heter på det juridiske fagspråk - eksisterte ikke før FN knesatte det i 1948. Det skjedde etter press fra den amerikansk-polske jøden og folkerettseksperten professor Raphael Lemkin, som mistet 49 familiemedlemmer i nazistenes Holocaust.

- I Europa pågår det en forbrytelse som ikke har noe navn, sa Lemkin allerede i 1943. Han foreslo «genocid», som er sammensatt av to rotord: det greske ordet for «rase» eller «folk», og det latinske ordet for «mord». Fem år senere vedtok FN en egen konvensjon mot «folkemord».

Rwanda-tragedien

Men Lemkin ble stående alene, som en slags enmannslobby, i sine forsøk på å gå FN til å håndheve sin egen konvensjon med forbud mot folkemord. Det skulle imidlertid ta et halvt århundre før FN gjorde dette, da verdensorganisasjonen i 1998 stemplet drapene på 800.000 tutsier i Rwanda som «folkemord».

Albanias president Rexhep Meidani er overbevist om at ordet folkemord er en riktig beskrivelse av det som nå skjer i Kosovo. Overgrepene er så grove at NATO alvorlig må overveie muligheten til å gå inn med bakkestyrker for å stanse serbernes framferd, sa Meidani til fjernsynsselskapet CNN langfredag.

USAs spesialutsending til Balkan, Richard Holbrooke, advarte samtidig mot en overreaksjon i Kosovo, uansett om det serberne bedriver er folkemord eller ikke. - Slik situasjonen nå er, vil det riktigste være å fortsette med det vi allerede har begynt på, sa Holbrooke til CNN.

(NTB-Reuters-AFP