Folkemord i Øst-Timor

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mens FN og det internasjonale samfunn er overbelastet av Kosovo og andre av verdens konfliktområder, har prosessen mot et uavhengig Øst-Timor kommet helt ut av kontroll. Hele 78,5 prosent av befolkningen har stemt for full uavhengighet fra Indonesia. Indonesisk milits, direkte støttet og væpnet av hæren, har gått amok i sine groteske forsøk på å sabotere dette resultatet. Terroren mot, og hærens egen fordrivelse av, sivilbefolkningen, som i hovedsak består av den etnisk distinkte maubere-gruppen, er i ferd med å anta dimensjonene av et folkemord.
  • For FN er blodsutgytelsen og anarkiet i Øst-Timor en katastrofe, kanskje den verste fiaskoen for verdensorganisasjonen etter den feilslåtte fredsoperasjonen i Somalia i 1993. Bare 1000 uvæpnede FN-observatører har vært utplassert på en øy der minst 210000 mennesker har mistet livet under Indonesias 24 år lange okkupasjonsstyre. Nå er en delegasjon på fem FN-utsendinger sendt til Indonesia for å vurdere situasjonen, men dette kan selvsagt ikke stanse blodbadet. Trolig er det bare Indonesias allmektige forsvarssjef, general Wiranto, som har autoritet til å få en slutt på marerittet. Men generalens strategi er omhyllet av uforutsigbar og gåtefull taushet. FN har klart undervurdert de repressive elementene i president Habibies nye regime og risikoen for ekstrem politisk vold i forsøket på overgang til en ny styreform.
  • Indonesia frykter at uavhengighet for Øst-Timor vil bety medgang for separatistbevegelsene i Aceh-provinsen og i Irian Jaya, noe som igjen kan medføre en fragmentering av det mektige øyriket med over 200 millioner innbyggere. Regimet vil også gjerne ha kontroll over oljeressursene i Timor-stredet mot Australia. Men i Øst-Timor er det rå ekspansjonisme, ikke territoriell kontroll, som har preget Indonesias politikk siden den USA-sanksjonerte invasjonen.
  • Akkurat nå gir det liten mening å diskutere en FN-styrke i Øst-Timor. Det er Indonesia som i første omgang må stanse blodbadet, ikke minst fordi terroren er en voldsom trussel mot landets egen overgang til et mer demokratisk styre.