TILSKUERE:  Nederlandske FN-soldater endte om som tafatte tilskuere da sivilbefolkningen fra den bosnisk  muslimske byen Srebrenica ble massakrert i 1995. Massakren er blitt et nasjonalt traume i Nederland. AP / NTB Scanpix
TILSKUERE: Nederlandske FN-soldater endte om som tafatte tilskuere da sivilbefolkningen fra den bosnisk muslimske byen Srebrenica ble massakrert i 1995. Massakren er blitt et nasjonalt traume i Nederland. AP / NTB ScanpixVis mer

Folkemordet der FN var øyenvitne

FN hadde lovet de muslimske bosnierne en frihavn, men sto og så på da serbiske soldater skilte mennene fra kvinnene og drepte 8000 gutter og menn i Srebrenica.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Har du allerede abonnement?   Logg inn

Srebrenica står skrevet med blod i FNs historie. I morgen er politiske ledere fra hele verden i Srebrenica for å markere at det er 20 år siden FN svek de muslimske bosnierne. Alt som kunne gå galt gikk galt i Srebrenica. Mer enn 8000 gutter og menn ble skilt fra sine mødre og koner og skutt mens de nederlandske soldatene i FN-styrken UNPROFOR måtte stå å se på. FNs krigstribunal i den Haag dømte i 2004 at massakren i Serbrenica var folkemord, altså et planlagt forsøk på å utrydde de bosniske muslimene som folk.Men da USA og Storbritannia tidligere denne uka ville ha en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som fordømte massakren i Srebrenica som folkemord, så la Russland ned veto. Russland erkjenner at massakren var en alvorlig forbrytelse. Men Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin begrunnet Russlands stemmegivning med at å kalle massakren et folkemord ville være «ikke konstruktivt, konfronterende, og politisk motivert». Russland hadde enda en gang gitt sin historiske allierte Serbia politisk ryggdekning. Sånn lever Srebrenica som en politisk verkebyll 20 år etter massakren.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • *Fornyes automatisk til ordinær pris etter gratisperioden (99 kr/mnd).
  • Alle abonnement fornyes automatisk når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn