FOLKETS RØST: Marine Le Pen er sikker på at det er hun som sier det folk flest mener. I går ble hun hyllet av sine tilhengere på en partikongress i Lille.  Foto: AFP/JOEL SAGET
FOLKETS RØST: Marine Le Pen er sikker på at det er hun som sier det folk flest mener. I går ble hun hyllet av sine tilhengere på en partikongress i Lille. Foto: AFP/JOEL SAGETVis mer

Folket, det er meg

Marine Le Pen skjerper kampen mot eliten, pressen, EU, de rike, innvandrerne og alle andre som truer Frankrike.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LILLE(Dagbladet): «Om hun fortsatt har mulighet til å vinne, ja? Hun tar alle i innspurten», sier Jean-Marie Le Pen. Jeg møter ham i en pause under partiet Front Nationals store partikongress, og grunnleggeren av et av de mest bemerkelsesverdige ytre høyre-partiene i Europa virker ivrig på vegne av datteren Marine, selv om ekspertene ikke gir henne så gode odds. Han vet knapt nok hvor han skal begynne, forsikrer han, når jeg ber ham om å ramse opp datterens sterkeste kort fram mot første runde i det franske presidentvalget 22. april. «Hun har så mange! Menneskelige egenskaper, fysiske fordeler, intellektuelle evner!» Jean Marie Le Pen slår ut med armene og smiler bredt, før han må videre: Det er tid for det arrangørene har døpt «Patriotisk lunsj».

HER I NORD-FRANKRIKE, helt på grensen til Belgia, hvor industriarbeidsplassene forsvinner raskere enn folk rekker å si «globalisering», har Front National hatt bred støtte lenge. Men gårsdagens kongress kunne like gjerne vært holdt et annet sted, for noe har skjedd med partiet etter at Marine tok over etter sin beryktede far: Oppslutningen har økt over hele landet, og den har økt i de fleste sosiale lag. Marine Le Pen kaller det «avdemonisering». Hun har tonet ned farens mest rabiate trekk, som antisemittismen, eller hans ulne uttalelser om Vichy-regimet under andre verdenskrig. Jean-Marie ble dømt til tre måneders fengsel i forrige uke for å ha proklamert at okkupasjonen av Frankrike «ikke var spesielt inhuman». Marine vet bedre enn å tulle med krigen. Hun er mer presentabel. Det finnes gode grunner til å lytte til kritikerne som hevder det bare er innpakningen som er endret, et lag med pastellfarget cellofan rundt den samme hatefulle retorikken. For tilhørerne her i Lille er Marine uansett frihetens forkjemper, et fyrtårn i en mørk tid, som kongressens logo subtilt antydet.
 
«FOR MEG HANDLER det om å forsvare mitt land», sier 86 år gamle monsieur Leroy, han har grønn militærberet, medaljer på brystet og et flagg i venstre hånd. Den høyre hånda mangler tre fingre, en skade fra krigen i Algerie, forteller han. En støttespiller av den gamle garde. Den femti år yngre kvinnen Geraldine Lagadec som står et stykke bortenfor og venter på dagens hovedtale, likner mer på prototypen av den nye Front National-tilhengeren: «Jeg har aldri vært interessert i politikk, men for to år siden gikk det opp for meg: Landets eliter har forrådt folket. Det er bare Marine som står opp for folk flest», sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOLK FLEST kan ellers ikke klage på oppmerksomheten i årets franske presidentvalgkamp. I forrige uke offentliggjorde Nicolas Sarkozy sitt kandidatur, og Frankrike fikk vite at det er han som er kandidaten for mannen i gata. Hos Front National ser de bare en blek kopi av hun som er folkets egentlige talerør, eller «Frankrikes ånd, folkets stemme», som Marine kaller seg. Motsetningen mellom «eliten» og «folket» er grunnleggende i alle populistiske bevegelser. På sitt beste representerer tankegangen et viktig opprør mot stivnede privilegier. På sitt verste, og uten tvil mest utbredte, er det en måte for politikere å kamuflere aggressive fordommer og mangel på løsninger som «folkelig fornuft». Presidentkandidatene snakker nå så mye om folket at det ville være rart om folket ikke snart ber dem om å gå en runde rundt lokalet for å kjøle seg ned litt.

NÅR MARINE LE PEN skal variere, bytter hun ut «folket» med «nasjonen». Front National er partiet for dem som synes den franske historien er i ferd med å bli visket ut. Som det ble ropt fra scenen i går: «Hvor er Jeanne d'Arc? Napoleon? Solkongen? I stedet tvinger de på oss nye religioner vi ikke har bedt om!» Marine Le Pen fikk også ivrig applaus da hun sa noe surt om halalkjøtt i går. Men hun var på sitt mest effektive når hun snakket om kapitalismens brutalitet. «Multinasjonale selskaper tjener penger på folkets svette», ropte Le Pen. «Finansfyrstene og bank-kongene koser seg, mens folket går uten arbeid!», fortsatte hun, før hun tok sitt nye glansnummer: «Eliten i Brussel har tatt Hellas. De gir seg ikke før de har tatt Frankrike også!»

MARINE LE PEN blander nasjonalisme med kritikk av eliten og pengemakta på en måte som minner litt om mellomkrigstidens ytre høyre-retorikk. Her er også litt venstreradikal agitasjon, godbiter fra den franske revolusjonen, pluss en raus slant fra Les Miserables. Helgens store partikongress ble avsluttet med at ungdommer og små barn kom ut på scenen med flagg i hendene. De stimlet rundt Le Pen mens konfetti dalte ned fra himmelen, og den fullsatte salen sang den franske nasjonalsangen i kor: Til våpen, innbyggere! Dette er den marineblå revolusjonen. Den fører nok ikke Marine Le Pen til presidentpalasset, men den kan fort skape en hel del leven.