KLART NEI: Bø i Vesterålen er blant kommunene hvor folket har sagt nei. Dermed er ideen om sammenslåing helt skrinlagt: Foto: Steinar Myhr / NN / Samfoto
KLART NEI: Bø i Vesterålen er blant kommunene hvor folket har sagt nei. Dermed er ideen om sammenslåing helt skrinlagt: Foto: Steinar Myhr / NN / SamfotoVis mer

Folket kan torpedere Sanners reform

Folket sier nei i et klart flertall av kommunene som har hatt folkeavstemning til nå - og eksperter mener lokalpolitikerne tvinges til å lytte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Innen 1.juli skal rundt 200 norske kommuner la innbyggerne stemme over om de skal inngå giftemål med naboen, og de første avstemningene lover dårlig for dem som gjenstår.

Blant 29 kommuner som har stemt til nå har en kommune fått uavgjort, seks har sagt ja, mens 22 av kommunene sier nei til kommunesammenslåing med naboen.

I Bø i Vesterålen var nei-flertallet rungende. Her valgte hele 80 prosent å innbyggerne som stemte å si nei til en storkommune i Vesterålen. Dermed la Høyre-ordfører Sture Pedersen ballen død.

- Samtlige partier sa at de ville følge det folket sa i folkeavstemninga. Derfor legger vi istedet opp til et bredt interkommunalt
samarbeid, sier ordføreren.

Det er fortsatt usikkerhet om det nye inntektssystemet for kommunene, som av kritikerne beskrives som så dårlig for enkelte kommuner at de kan bli tvunget til å slå seg sammen likevel.

Bø er en av kommunene som karakteriseres som «ufrivillig» små i det nye regimet.

Taper ikke Altså ser de ikke ut til å tape på økonomiopplegget kommunalminister Jan Tore Sanner (H), som straffer kommuner med korte avstander. Dermed forsvinner et viktig incentiv for å slå seg sammen.

- Regjeringen har sagt at kommunesammenslåingene skal være frivillig og det går jeg ut fra at de står for. De andre ordførerne jeg kjenner rundt omkring har sagt at hvis det blir folkeavstemning vil de lytte til folket, sier Høyre-ordføreren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet mener flere av kommunene som holder folkeavstemning bør gjøre som politikerne i Bø - selv om valgdeltakelsen er lav.

- Hvis ikke gjør lokalpolitikerne både seg selv og lokalsamfunnene en bjørnetjeneste. Hvis de først inviterer innbyggerne til å si noe, og så ikke tar hensyn til det, bidrar de trolig til å øke konfliktnivået i lokalsamfunnene, tror Arnstad.

- Hvordan tolker du at så mange av de første kommunene sier nei?

- Det betyr at det vil være en rekke kommuner som ikke ønsker å slå seg sammen, og det må vi respektere. Det regner jeg meg at både departementet, fylkesmennene og til slutt også Stortinget vil gjøre, sier Arnstad.

- Kan være et problem Folkeavstemningene kan vise seg å bli en solid torn i øyet for Sanners reform. Regjeringen frarådet i utgangspunktet såkalte rådgivende folkeavstemninger. Likevel valgte nesten halvparten av landets kommuner å gjennomføre dem.  

Valgdeltakelsen i folkeavstemningene svinger mye fra kommune til kommune, men er enkelte steder helt nede i 40 prosent.

Univeristetslektor i statsvitenskap Espen Leirset ved Nord Universitet støtter regjeringen i at folkeavstemninger er et dårlig alternativ, og tar den lave deltakelsen i enkeltkommuner som et tegn på det.

Han tror det kommer flere folke-nei framover.

- Det er en fare for at det er flere som ikke vil slå seg sammen, noe jeg vil si tyder på at reformen ikke blir vellykket. Det er ikke fordi behovet for større kommuner ikke er der, men fordi man har valgt en politisk prosess som er uegnet, sier statsviteren.

- Spørsmålet Stortinget bør stille seg er om de mener folkeavstemninger er den rette måten for et land og innrette sine forvaltningsgrenser på.

Kan slå tilbake lokalt Professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen ved NTNU tror de fleste lokalpolitikerne vil tvinges til å lytte til avstemningene; hvis ikke vil det slå tilbake på dem selv ved neste lokalvalg.

Han er ikke overraska over at folkeavstemningene slår negativt ut for reformen.

- Det er ikke noen overraskelse at det kommer mye folkelig misnøye gjennom folkeavstemningene, og det er derfor regjeringen nå gjør så godt de kan for å hisse lokalpolitikerne til å overse utfallet av folkeavstemninger og istedet si at det bør holdes mystiske høringer og sånn, sier Todal Jenssen, som beskriver det som et politisk spill.

- Flertall Fristen for å ha vedtatt kommunesammenslåing er 1.juli. Noen norske kommuner har allerede vedtatt giftemål, en del sitter fortsatt rundt forhandlingsbordet, og noen avventer politisk behandling av inngåtte intensjonsavtaler.

Dagbladet prøvde før helga å få en kommentar fra kommunalminister Jan Tore Sanner (H), men fikk istedet sitater fra statssekretær Kristin Holm Jensen (H).

Hun svarer ikke på om det er  problem for reformen hvis nei-trenden i folkeavstemningene fortsetter. Istedet er hun opptatt av å formidle hvor nødvendig reformen i en tid med økonomisk omstilling i Norge - og at flertallet i befolkningen ønsker en slik reform.

«En rekke undersøkelser viser flertall for en kommunereform, både i befolkningen og blant folkevalgte. Dagens kommunestruktur er fra 1960-tallet, og er ikke tilpasset dagens moderne samfunn. Mange ser at vi må bygge sterkere velferdskommuner for fremtiden. Lokalpolitikere i hele landet tar ansvar og fremforhandler gode avtaler om sammenslåing for sine lokalsamfunn», skriver hun i eposten.

Hun er opptatt av å få fram at det også er kommuner hvor befolkningen har sagt ja i folkeavstemning.
 
«Flere folkeavstemninger går i positiv retning, blant annet i Sogn og Fjordane der flertallet i fem kommuner sa ja til kommunereform. Vi mener innbyggerundersøkelser er et godt alternativ til folkeavstemning, og at slike undersøkelser kan gi et representativt bilde av hva innbyggerne faktisk mener. Lokalpolitikerne er valgt for å ta de endelige beslutningene, etter at de har hørt sine innbyggere. Vi ser nå at stadig flere lokalpolitikere lener seg frem, tar ansvar og sørger for sterkere kommuner som er bedre rustet til å møte de utfordringene vi ser fremover», skriver hun i eposten.