I FYR OG FLAMME: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener tallene i InFact-målingen viser at folk ser hva som skjer ved å sentralisere. Her under et besøk på Eidsvoll brannstasjon i mai. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
I FYR OG FLAMME: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener tallene i InFact-målingen viser at folk ser hva som skjer ved å sentralisere. Her under et besøk på Eidsvoll brannstasjon i mai. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

NAV, politi og brann

Folket sier nei til reformene

Motstanden mot regjeringens nye reformer er massiv, selv i Høyre og Frp, viser en fersk meningsmåling. 

(Dagbladet): Bare 20,3 prosent er positive til brannreformen, 22,8 prosent er positive til politireformen og 28,5 prosent er positive til NAV-reformen.

65,4 prosent svarer at de er negative til brannreformen, 59,9 prosent er negative til politireformen og 55,3 prosent er negative til NAV-reformen.

Det er konklusjonen i undersøkelsen InFact har utført på oppdrag fra Lokalsamfunnsforeningen. 1014 automatiske telefonintervjuer ble gjennomført 31. mai.

Ser hva som skjer

- Tallene viser at folk ser hva som skjer når man sentraliserer. Da blir det dårligere tjenester der vi bor. Senterpartiet har advart mot store systemer som gjør enkeltmennesker små, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Helge André Njåstad (Frp), leder i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, er ikke overrasket over resultatene i InFact-målingen.

FULLSATT SAL: Kommunestrukturen ble sluttbehandlet i Stortinget torsdag. Tre tvangssammenslåinger ble vedtatt med én stemmes overvekt. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FULLSATT SAL: Kommunestrukturen ble sluttbehandlet i Stortinget torsdag. Tre tvangssammenslåinger ble vedtatt med én stemmes overvekt. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Reformer som betyr endring for enkeltmennesker vil vekke sterke følelser. Det har jeg stor forståelse for. Likevel er det helt nødvendig at vi gjennomfører reformer som gjør at vi organiserer samfunnet på en smartere måte, sier Helge André Njåstad.

Høyre-motstand

Skepsisen til de nye reformene er naturlig nok størst i Senterpartiet. Åtte av ti Sp-velgere er negative.

Mer overraskende er det at regjeringspartienes egne velgere er lite positive til reformene. Høyres velgere er mer negative enn positive til politireformen 42,7 mot 37,8 prosent og brannreformen 44,5 mot 41,8.

Tilsvarende tall for Frp er 45,8/40,6 og 60,4/27,1. Når det gjelder NAV-reformen er Høyre-velgerne mer positive (49,5), men hele 33,7 prosent svarer at de er negative. I Frp er 50,0 prosent negative til NAV-reformen, mens 41,7 prosent er positive.

Et klart flertall av velgerne i KrF, Ap, SV og Rødt er negative til alle tre reformene. Venstre er positive til politi- og brannreformen, men negative til NAV-reformen. I MDG deler velgerne seg i omtrent jevnstore grupper av positive, negative og vet-ikke, som var de tre svaralternativene.

InFact-spørsmålene

• Hva er din holdning til den nye politireformen, med færre og større politistasjoner?

• NAV arbeider med en reform for å redusere antall NAV-kontorer til ca 200, fordi mer og mer av kontakten skal gå over nett og telefon. Hva er din holdning til en slik reform?

• Regjeringen har foreslått å endre brann og redningstjenesten slik at det blir færre, større og mer sentrale enheter. Hva er din holdning til en slik endring?

- Nokså ledende

Valgforsker Johannes Bergh er ikke overbevist om at InFact-målingen gir et helt korrekt bilde.

- Jeg synes spørsmålene i denne undersøkelsen er nokså ledende; de heller i retning av å gi folk negative assosiasjoner til disse reformene. Formuleringene legger vekt på at det blir færre og større enheter, altså en form for sentralisering hvor tjenestene kommer lenger unna folk. Det passer med Senterpartiets synspunkter, sier Johannes Bergh.

- Gitt disse formuleringene er det ikke rart at så mange er negative. Det er selvsagt stor motstand mot reformene i befolkningen, men denne undersøkelsen tror jeg overdriver motstanden, sier valgforskeren.

Uenig i kritikken

Fagsjef Knut Weberg i InFact er ikke enig i kritikken fra Johannes Bergh om at spørsmålene i reform-målingen er ledende.

- Beskrivelsene som er lagt inn i undersøkelsen er kun faktaopplysninger respondentene trenger for å vurdere problemstillingen. At det blir færre og større enheter er jo et argument som brukes fra begge sider. Det er konsekvensene av en slik omlegging det er uenighet om, kommenterer Knut Weberg.

- Motstanderne mener en slik omlegging gir dårligere tjenester, tilhengerne mener de blir bedre. Vi har ikke berørt hvordan dette påvirker tjenestene i det hele tatt, vi bare konstaterer hvilke faktiske endringer som skjer, sier Weberg.

Egnet til å påvirke

InFact-fagsjefen påpeker at argumentet om premisser er gyldig.

- Premisser har den egenskap at det finnes en uendelighet av dem, og tillates slike, kan man i prinsippet velge de som passer ens egen agenda best. Det de har til felles, er at de er egnet til å påvirke svarene.

- Dette er InFacts hverdag. En vesentlig del av vårt oppdrag er nettopp å styre rundt oppdragsgiveres tendens til å ønske spesielle vinklinger, og dette prinsippet står høyt oppe i våre normbaser, sier Knut Weberg.